- Dette gir offentligheten en helt ny tilgang til James Joyces verker, og det gir Bloomsday-feiringen nye muligheter, jubler Audrey Andersen i det norske Irish Society.
I dag arrangerer de Bloomsday-feiring i Oslo, for tredje år på rad. Bloomsday markeres 16. juni verden over, til minne om irenes store forfatter James Joyce, og hans hovedverk «Ulysses».
I år feires Bloomsday med en ekstra god grunn: Opphavsrettighetene til Joyces verker løp ut ved årsskiftet. Det betyr at verkene til Joyce ikke lenger er strengt bevoktet av hans arvinger.
På årets Bloomsday opptrer blant andre Stig Bjørsheim med sine tonsettinger av dikt fra James Joyces «Chamber Music». Først i år kunne han omsider gi ut sine Joyce-tolkninger på CD-en «Arise My Beautiful Dove».
- Jeg har holdt på med dette prosjektet en tid, i påvente av 13. januar, da opphavsretten falt i det fri. Jeg hadde hørt skrekkhistorier om problemene med å få bruke Joyces tekster av slektningene hans, sier Stig N. Bjørsheim.
- Jeg har fått mye fin respons på denne utgivelsen, og nå kan jeg fritt arbeide videre med Joyce-tolkningene mine.
Begrenset
Lovene for opphavsrett setter sterke begrensninger på bearbeidinger av en forfatters verker, inntil 70 år etter forfatterens død. Og arvingene etter James Joyce, representert ved hans barnebarn Stephen Joyce, har vært notorisk vanskelige å ha med å gjøre.
- Nå kan vi bruke verkene til Joyce uten at en tyrannisk arving tviholder på opphavsretten, sier Fredrik Brattberg, musiker, komponist og dramatiker . Han har fulgt utviklingen rundt James Joyce-rettighetene nøye, etter at han i 2001 fikk et ublidt møte med forvalteren av Joyce-arven.
- Jeg tonsatte ti dikt fra «Chamber Music» som del av studiene mine på Norsk Musikkhøgskole. Jeg ønsket å publisere notene og lage en plate, for å få tillatelse måtte jeg sende opptak av framføringen til Stephen Joyce. Han ringte tilbake og skjelte meg ut, understreket at James Joyce bare likte irsk folkemusikk, og at musikken jeg hadde laget ikke var akseptabel. Han truet med å saksøke meg om jeg framførte sangene igjen, forteller Brattberg.
- Jeg fikk også et håndskrevet brev med noe av samme innhold. Da var jeg altså en 20-årig student på hybel. Det var tragisk, men mest komisk, sier Brattberg.
Uheldig kontroll
Vanligvis er det forlag eller advokater som administrerer rettighetene til litterære verk etter opphavsmannens død. Lovgivningen gir imidlertid vide fullmakter for arvinger til å bestemme selv hvem som kan bruke verkene og hvordan.
- Det er uheldig at en arving skal kunne kontrollere verkene i 70 år. James Joyce selv ville ikke likt dette. Det burde være begrensninger i regelverket som åpner for kunsterisk og forskningsmessig, ikke-kommersiell bruk, mener Brattberg.
Stoppet forskere
Både Bloomsday og andre Joyce-arrangementer har opplevd at arvingene har stoppet forestillinger, bokutgivelser og musikkversjoner. Mens forskere og litteraturvitere har hatt begrensede muligheter til å sitere fra Joyces verker.
Brattberg mener den strenge forvaltningen har hindret et bredere publikum fra å ta del i Joyces litteratur.
- Mye annen klassisk litteratur har nådd fram til folk gjennom dramatiseringer og filmatiseringer. Joyces arving har sperret for alt dette. Nå blir det dessuten mye enklere å forske på Joyce. Det har vært vanskelig når man har vært nødt til å skrive rundt Joyce istedenfor å sitere ham. Interessen for Joyce vil nå kunne vokse på en helt ny måte, sier Brattberg.
Gravøl
Audrey Andersen i Irish Society er enig.
- I år har vi en ung irsk skuespiller som framfører sin egen versjon av Joyces «Dubliners». Noe sånt ville vi ikke kunne fått til på Bloomsday for bare ett år siden, sier Andersen.
«Ulysses» og andre sentrale Joyce-verk, som «Finnegan‘s Wake», «The Dubliners», er nå fritt tilgjengelige elektronisk på nettet, som e-bøker og som tekstfiler.
13. januar i år feiret Irish Society med en tradisjonell irish gravøl - «wake» - for å markere at opphavsretten til Joyce nå var død, 70 år etter opphavsmannen. De la Joyce-bøker og -papirer i en kiste og skålte.
- Nå er det fritt fram for å eksperimentere med Joyce. Man trenger ikke lenger be om tillatelse eller være redd for å bli saksøkt. Joyces litteratur åpnes for publikum. Det tror jeg Joyce ville ønsket, sier Audrey Andersen.
bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no
