Kultur

«Gullgutten» er klar for bokhøsten

Først var det en, så ble det to, nå kommer den tredje: Og ennå har Jon Michelet tenkt å skrive to bind til i sin suksesserie om krigsseilerne.

- Dette stoffet har kommet til meg med en voldsom kraft. At verket blir større enn jeg først hadde tenkt, går bra så lenge leserne er med, sier Jon Michelet.

Hans to første romaner om krigsseilerne er nå trykt i til sammen 307.000; «En sjøens helt: Skogsmatrosen» (2012) og «En sjøens helt: Skytteren» (2013). I september følger han opp med «En sjøens helt: Gullgutten». Her følger han sin romanhelt Halvor Skramstad gjennom krigsåret 1941, som mannskap på et norsk tankskip.

- 1941 var et så dramatisk år at det er nesten vanskelig å skjønne. «Gullgutten» fortsetter der «Skytteren» sluttet - januar 1941, ved kaia i Liverpool, og ender i amerikansk farvann ett år senere, forteller Michelet.

Gjennom 1941 rykket tyskerne fram i Hellas og på Balkan, de brøt pakten med Stalin og gikk til angrep på Sovjet, og før året var slutt hadde japanerne angrepet Pearl Harbor og dratt USA inn i krigen. I sjøkrigen herjer tyske ubåter i Atlanterhavet.

Vendte sjøfolk ryggen

Michelets romanhelt blir vitne til en rekke krigshistoriske begivenheter. En av de historiske hendelsene som er med i romanen, er senkingen av britenes største krigsskip «Hood», med 1.418 mann var om bord.

- Bare tre overlevde. Det var verre enn «Titanic», kommenterer Michelet.

Han konstaterer at både denne og mange andre store krigsbegivenheter som involverte norske sjøfolk, er lite omtalt i ettertid.

- Norge vendte sjøfolkene ryggen etter krigen. Man ville ikke ta inn over seg dramaet norske sjøfolk hadde gjennomlevd i krigsårene. Dermed tidde sjøfolkene, og forble tause i mange år. Men det fins brev, dagbøker og krigsseilere som fortsatt lever og kan fortelle. Jeg har vært så heldig å få tilgang på svært mye av denne typen stoff under arbeidet med disse bøkene, sier Jon Michelet.

Før romanene om Halvor Skramstad, ga Michelet ut to dokumentarbøker basert på krigsseileres fortellinger, «Den siste krigsseileren» (2007) og «En krigsseilers dagbok» (2010).

VM

I høst skal Jon Michelet også bidra til en bok om årets fotball-VM. Jon Michelet og Dag Solstad skrev fem reportasjebøker fra fotball-VM mellom 1982 og 1998, som har dannet skole for en rekke norske forfattere siden. Michelet og Solstad skal bidra med sine perspektiver hjemmefra, i boka til Dagbladets journalister Tom Stalsberg og Morten Pedersen, som er på plass i Brasil for å skrive om mesterskapet. Boka ventes i salg tidlig i september. Planlagt utgivelsesdato for «Gullgutten» er 25. september. Michelet kommenterer salgssuksessen slik:

- Jeg har truffet noe det virkelig var et sug etter hos leserne, i hele sjøfartsnasjonen Norge. Et opplag på over 300.000 hittil - det er vel 20 ganger så stort som jeg hadde håpet. Jeg klyper meg i armen hver dag.

To bind til

Da Jon Michelet begynte å skrive på «En sjøens helt» i 2011, var planen å skrive en enkeltstående roman basert på dokumentarisk materiale om en fiktiv krigsseiler. Men allerede da han skulle presentere prosjektet for forlaget, skjønte han at han trengte mer enn ett bind. Først var planen å gi ut «En sjøens helt: Skogsmatrosen», som dekket tida fram til krigsutbruddet, og fortelle om krigsårene 1940-45 i bind to. Men under arbeidet med «Skytteren» og «Gullgutten» har stoffet igjen vokst. Nå planlegger Michelet ytterligere to bind om Halvor Skramstads skjebne: Ett om krigsårene 1942-45, og ett om behandlingen av krigsseilerne etter krigen.

- Det som kommer videre i fjerde bok, er invasjonene i Nord-Afrika, Sicilia og Malta, D-Dagen og Normandie. Viktige elementer blir Murmansk-konvoiene, og de norske båtene i USAs krigføring i Stillehavet. Så kommer ett bind om sluttfasen av krigen, hjemkomsten og oppgjøret, forteller Michelet, som fortsatt holder mulighetene åpen for enda flere.

- Jeg håper det holder med to bind til. Min oppgave er å yte krigsseilerne ordentlig rettferdighet, ved å vise de kampene de sto i, og de dramatiske begivenhetene de sto oppi. Jeg vil lage et så stort maleri av denne krigen som det er mulig, sier Michelet.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

Hedrer 
kinesiske døde

For millioninntektene fra romanserien «En sjøens helt» har Jon Michelet opprettet et eget fond. Polarstjerne-fondet skal gi tilskudd til dokumentasjon og forskning på norske krigsseilere og krigsveteraner. Fondet foretok sin første tildeling ved utgangen av 2013, til Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, som skal utarbeide en oversikt over utenlandske sjøfolk som omkom på norske handelsskip under krigen.

- Ifølge offisiell statistikk omkom 906 utenlandske sjøfolk på Nortraships skip under krigen. Men det har vært lite fokus på disse ofrene. Våre undersøkelser tilsier at tallet må oppjusteres til nærmere 1.000, sier historiker Bjørn Tore Rosendahl, fungerende direktør for Stiftelsen Arkivet, senteret for lokal krigshistorie i Agder. Stiftelsen Arkivet vil i høst publisere en komplett liste med navn og informasjon om alle de omkomne. Også Norsk Rederiforbund har bidratt til prosjektet. Lista over navn vil bli overrakt Minnehallen i Stavern, det nasjonale minnesmerket over sjøfolkene i handelsflåten.

- Det mest overraskende vi har funnet, er den store andelen kinesiske mannskap. Det er den nest største gruppen etter britisk mannskap. Mellom 250 og 300 kinesiske sjømenn døde i norsk tjeneste under krigen, vi holder på med å utarbeide det endelige tallet. Men at så mange kinesere tjenestegjorde på norske skip er en underkommunisert del av norsk krigshistorie, mener Rosendahl.

Jon Michelet tok opp problemstillingen med utenlandske sjøfolk i norsk krigsfart i fjor, da han holdt hovedtalen på frigjøringsdagen 8. mai ved Krigsseilermonumentet i Oslo.

- Det å dokumentere de kinesiske krigsseilerne kan være viktig for Norges relasjon til Kina. Jeg håper at vi nå kan vi vise kineserne en heder de ikke tidligere har fått, kommenterer Jon Michelet.

Mer fra Dagsavisen