Gjensyn med Riskhospitalet

I 1997 sjonglerte Frode Øverli tre tegneserier på en gang: Pondus, som var i ferd med å bli Norges største tegneseriesuksess noensinne, Rutetid og Riskhospitalet. Sistnevnte hadde handlingen lagt til et sykehus av ytterst tvilsom karakter, derav navnet.

– Jeg hadde ufattelig med energi på den tiden, jeg skjønner ikke helt hva jeg gikk på. Det ga utslag i en voldsom produksjon. Men til slutt ble det litt for travelt med tre serier på en gang, derfor la vi ned Riskhospitalet i 2000, forklarer Øverli.

I forbindelse med jubileet har han imidlertid funnet fram tusjpennen og tegnet noen helt nye striper, som har fått plass i den nye boka «Riskhospitalet 20 år».

– Det var gøy å tegne de figurene igjen. På mange måter er dette en serie jeg likte å holde på med, men så ble det litt for travelt.

– Hvordan var det å se igjen serien etter såpass mange år?

– Det var både hyggelig og kanskje ikke så hyggelig. Det er litt den samme følelsen jeg får når jeg ser de tidligste stripene med Pondus. Når du ser noe du har laget for 20 år siden, så er det noe som fungerer og noe du tenker du burde gjort annerledes. Men det får man bare stå for i ettertid, sier Øverli.

Og i fjor var det Pondus-jubileum: Holder koken

Sprø humor

Riskhospitalet er også en helt annen type serie enn Pondus, både i strek og humor.

– Riskhospitalet er en serie som jeg aldri fikk utviklet på samme måte som Pondus. Den er ganske grov og rå i streken i forhold til den streken jeg har i dag. På den annen side så passet det ganske bra til serien og den ganske direkte humoren, så da trenger det ikke å være det sixtinske kapell akkurat.

– Riskhospitalet er på mange måter den litt mer rølpete fetteren til Pondus?

– Ja, jeg var ganske bevisst på at dette skulle være slapstick, mer crazy og sprø humor med lett grovt tilsnitt her og der.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Populær på sykehus

Øverli laget serien som en parodi på alle sykehusseriene som gikk på TV på 90-tallet.

– Serien ble en hit i sykehusmiljøet?

– Ja, jeg fikk gode tilbakemeldinger fra folk som jobber på sykehus. Mange lurte på om jeg hadde en bakgrunn derfra. Jeg tenker at de som jobber på sykehus har sett det meste, så det tok jeg som en kompliment. Jeg sitter jo bare og finner på ting.

– Ikke noe selvopplevd her, altså?

– Nei, heldigvis ikke. Men jeg begynner jo å bli eldre. Før eller siden er en viss kontakt med helsevesenet uunngåelig, så på et eller annet tidspunkt er jeg redd Riskhospitalet kommer og biter meg bak. Da er det nok ikke så morsomt lenger.

Her er en annen 20-åring: - Nemi har vært et fantastisk eventyr

Jokke og Beate

Selv om Øverli etter hvert la ned Riskhospitalet, har han likevel ikke droppet sykehushumoren. Jokke hadde nærmest klippekort på sykehus den tida han datet som verst. Og som kjent er Beate, kona til Pondus, sykepleier og jobber sammen med noen ganske tvilsomme leger. I tillegg har noen av legene fra Riskhospitalet hatt gjesteopptredener i Pondus.

– Dr. Von Dinky har gjort en gjesteopptreden i Pondus. Jeg har også laget en figur som minner litt om Von Dinky og som Beate har fått bryne seg på opp gjennom. Det fine med Pondus er at jeg når som helst kan oppsøke sykehusmiljøet gjennom Beate.

– Har du noen favoritter fra serien?

– Det må bli Dr. Kalinka. Han driver med selvmedisinering og svever rundt. Det har jeg dratt videre til psykologen i Pondus, som også driver og knipser piller. Den slags ting er morsomt helt til man treffer på en lege som er som dr. Kalinka.

Les også: Han tegner jobbene sine

Holder koken

Nå er det Pondus som tar all arbeidstiden til Øverli. Og Pondus og Øverli holder fortsatt koken.

– Jeg bruker å si at jeg er som en fotballspiller på 39 med et litt dårlig kne – jeg tar én sesong av gangen. Men jeg har ingen umiddelbare planer om å slutte med Pondus. I neste nummer introduserer jeg blant annet en ny figur. Det er gøy å gjøre noen grep som gir serien flere bein å stå på. Det verste man kan gjøre, er å gjenta seg selv hele tida. Det er en åpenbar fare når man driver med en stripeserie i 20 år. Det hjelper å introdusere nye figurer og få litt nytt blod inn i rutene. Men det gjelder å ikke gjøre for mye endringer heller, folk må jo kjenne igjen serien også.

Les også om tegneserien som er Populær i fengsel