Annonse
Hanne Friis’ foldede tekstiler kan like gjerne minne om amøbelignende former som mystiske landskap.

Gjennomtrekk

Hva vil du ha: det kule eller det jordnære? To utstillinger viser tekstilkunstens bredde samtidig som de også avslører kulturens betydning for opplevelsen.

Annonse
Kultur

 

UTSTILLNGER

Hanne Friis

«Forvandlinger»

Kunstnerforbundet, til 11. september

 

HAiKw/

«Unlearning – Interpretations»

Rod Bianco Gallery, Oslo, 18/8 – 10/9

Tekstilkunst har fått stigende oppmerksomhet de siste årene. Etter fjorårets imponerende utstillinger med de norske tekstilpionérene Frida Hansen (Rogaland kunstmuseum) og Hannah Ryggen (Nasjonalgalleriet) ligger feltet åpent, og et bredt publikum viser plutselig interesse for en kunstgren som lenge ble ansett som et marginalt uttrykk for spesielt interesserte.

Feltet har stor bredde, noe som demonstreres av to utstillinger akkurat nå. Hanne Friis (født 1972) er en etablert kunsthåndverker som stiller ut sine foldede, tekstile skulpturer i det norske kunstmiljøets høyborg, Kunstnerforbundet. HAiK er en hipp designgruppe som hittil har vært mest kjent for å lage klær for alternativ ungdom. Nå har de føyd til en w (for «with») og en skråstrek – HAiKw/ – for å kunne samarbeide med billedkunstneren Torill Johannessen om en kleskolleksjon som stilles ut i det delvis Bjarne Melgaard-eide og relativt alternative galleriet Rod Bianco.

Anmeldelsens sammensetning av de to utstillingene kan synes som en anakronisme. Men i realiteten er det flere likhetspunkter. Det er selvfølgelig like mange ting som skiller, ikke minst i presentasjonsmåte og i det visuelle uttrykket. Men når det kommer til konseptuell bakgrunn og intellektuelle begrunnelser er det mange likhetstrekk.

Denne anmeldelsens tittel er bevisst forvirrende. Tekstiler slipper gjennom luft, og «Gjennomtrekk» dukket opp som en assosiasjon til tittelen på kunsthistoriker Line Ulekleivs omtale av Hanne Friis’ utstilling «Forvandlinger»: «Gjennomtrukket av natur». Ulekleivs tittel viser til arbeidsprosessen, der Friis har sanket bark, sopp, planter og lav for å farge inn tekstilfibrene. De plantefargede stoffene har hun så formet og sydd sammen i overveldende buktninger og folder, til skulpturelle former som kan minne om biologiske organismer som er frosset i en (ukontrollert) vokseprosess. For bare å nevne én av mange tolkningsmuligheter.

Friis’ tradisjonsbaserte teknikk står i relativ skarp kontrast til den industrielle teknikken bak HAiKw/s tekstiler. De er laget av kunstneren Torill Johannessen ved en fabrikk i Ghana, i teknikken «Dutch Wax Print», eller hollandsk vokstrykk. Det er en stofftrykketeknikk som er spesielt mye brukt i Afrika, men den har sine røtter i den håndversbaserte, indiske batikken (som ble perfeksjonert på Java, i følge katalogen). Johannessen har laget sine tekstillengder i beste afrikanske mønstertradisjon – men med optiske illusjoner som mønster. De ble vist på Norsk skulpturbiennale 2015, og nå tjener de som utgangspunkt for en serie tilsynelatende trivielle plagg – shorts, bikinitopper, caps og skjorter – designet av HAiKw/.

Begge teknikker har et tradisjonsbasert utgangspunkt. Men det eksisterer også et sammenligningsgrunnlag i Johannessen/HAiKw/s optiske illusjoner og de fysiske illusjonene Friis bygger opp med sine tekstile folder. Der Torill Johannessen peker på ulik virkelighetsforståelse mellom vestens rettlinjede perspektivoppfatning kontra naturfolks mer fasetterte, breddeopplevelse av verden, blir Hanne Friis’ tekstiler en fysisk manifestasjon av hvordan vi opplever naturen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Perspektivet i en gate er langt enklere og mer endimensjonalt enn de mange og stadig skiftende synsinntrykkene vi får i naturen, og spesielt i skogen eller jungelen. Torill Johannessens mønstre kommenterer dette, og med klærne føyer HAiKw/ til en ny dimensjon til de komplekse, kulturkommenterende mønstrene. Hanne Friis på sin side forsterker og utvider vår opplevelse av det naturbaserte og håndformede i sine tekstiler. Hun forvandler det sterile gallerirommet til et sted for overraskelser og forskningsreiser inn i de landskapene foldene danner. Mens HAiKw/ med sin gulvbaserte utstillingspresentasjon peker på kulturens behov for orden og systematisering.

Uttrykksmessig befinner de to utstillingene seg i hver sin ende av tekstilkunstens skala. Moteverdenen og HAiKw/s klær synes veldig fjernt fra Hanne Friis’ håndverksbaserte finurligheter. De senere årene har klesskapere i stigende grad hentet inspirasjon fra kunsten, og i HAiKw/s prosjekt møtes kunst og mote helt konkret. Men også her finnes det forbindelseslinjer: I dag, tirsdag, starter moteuken Oslo Runway, og se om ikke Hanne Friis dukker opp der også: Fredag vil designer Synnøve Mo vise sin kolleksjon laget i samarbeid med Friis. Så det som tilsynelatende var utilnærmelig viser seg å møtes under samme paraply. Tekstil og mote hånd i hånd – rett inn i solnedgangen?

Annonse