Gammel, ung og vital

Det er et sikkert tegn på at høsten er i anmarsj når Høstutstillingen inviterer til åpning. Siden første utgave i 1881 har utstillingen vært den viktigste scenen for samtidskunst vi har her til lands, og en periode var det nærmest eneste mulighet for en profesjonell karriere som kunstner å bli antatt på selveste Høstutstillingen.

- Det er antatt litt færre verk enn de siste årene, men likevel innenfor gjennomsnittet, forteller leder av Den Nasjonale Jury 2014, Vanna Bowles, til Dagsavisen.

Årets utgave, den 127. sådan, favner over 107 verk eller prosjekter fra 82 kunstnere og kunstnergrupper. Andelen debutanter av disse er 46. Alderen spenner fra 25 til 67 år med et gjennomsnitt på 39.

- Vi ønsker å gi hver kunster mer rom og plass, vi ser at det er mange etablerte kunstnere som søker og det sier nok noe om høstutstillingens status, fortsetter Bowles.

2258 søknader

Verkene velges ut i to omganger av en jury. Først på grunnlag av digital kommunikasjon før andre juryering der selve originalverket vurderes. I år var det hele 2258 innsendte søknader.

- Vi har en helhetlig utstilling i år og har valgt ut verk som sier noe om orden, balanse og struktur, men også verk med religiøse konnotasjoner. Vi har jobbet mye med monteringen, så hver kunstner skal få sin plass uten at de tar oppmerksomhet fra hverandre, sier Bowles.

Startet i 1881

Ved første utgave av Høstutstillingen, i 1881, deltok bare 25 kunstnere og det ble vist 60 malerier, seks raderinger, tre tegninger og to statuetter. Allerede året etter var det en stor snakkis på utstillingen; Christian Krohgs portrett av Johan Sverdrup. Året etter, i 1883, debuterte Edvard Munch på utstillingen. Men det har også vært mange som er blitt refusert, Odd Nerdrum for eksempel. Utstillingen var dessuten landets første som gikk på nett, i 1995. Siden har utstillingen hvert år skapt debatt og diskusjoner.

- Det er ikke noe poeng i seg selv å provosere. Det å få fram verk og stemmer som har noe å si er viktig for oss, sier Bowles.

Verena Issel har laget et overfylt rom og kaller sitt verk «Nugae» der rotet er på en slags jakt på et system, mens Linn Cecilie Ulvin har gjort installasjonen «Skrivebordsscene III», med tekst på veggen og utdratte skuffer. Prest Gyrid Gunnes står bak «Bønner til Allah». Her kan du selv skrive en bønn til Allah på en lapp og legge den i en krukke. Disse bønnene blir så lest opp hver søndag kl. 13.00. Arabiske kristne kaller Gud for Allah og ber følgelig til han.

Ta en potet

Duoen Oscar de Carmen (ES) & Martinka Bobrikova (SK) ser etter energien i frukt og grønt i sitt verk. Fra to montre med poteter går det kabler som gir nok energi til å drive en skjerm som prosjekterer selve kraften i poteten.

- Jeg må presisere at poteten ikke driver alle komponentene her, men kun skjermene, sier Bobrikova.

Hun gjør, sammen med de Carmen, de siste forberedelsene før vernissasjen i kveld. Duoen er glad for sjansen de får under Høstutstillingen.

- Jeg er usikker på effekten. Jeg er ikke så sikker på at en slik utstilling kan vise en kunstner til fulle, for det er veldig hektisk og fullt av publikum her, men vi er veldig takknemlige for sjansen til å vise vårt arbeid på den største utstillingen i landet, sier Martinka Bobrikova, som nå har sitt hovedvirke i Norge.

Men at Høstutstillingen er tilbake neste år kan vi være trygge på.

- Dette er kunstnernes utstilling som også har en relevans i folket. Høstutstillingen har eksistert i mange år og vil bestå i mange år til, sier Bowles.

espen.rusdal@dagsavisen.no