Da Jahn Teigen nærmet seg 60 begynte han å leke med tanken om å lage en utstilling over sine mange bedrifter. I stedet kom suksessforestillingen «Jahn Teigen fra Tønsberg» i 2009. Året etter fikk han hedersprisen under Spellemann-showet, og ble Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
- Virkeligheten var blitt større enn den gamle drømmen. Jeg fikk så mye å gjøre, men nå har Rockheim laget utstillingen for meg, sier Teigen. Som mener at han har fått en ny fure i ansiktet for hver store hendelse i livet.
Redigerer livet
- Utstillingen var ikke helt ferdig da jeg kom, men sånn er det alltid med mine ting også. Når teppet går opp blir det bra. Det er litt speisa å være her, de har vært veldig flinke til å samle ting. De har filmer og bilder jeg aldri har sett. Som et TV-opptak fra Israel i 1970, der jeg spilte fire låter (med gruppa Lions Of Judea, red.anm.). Da hadde jeg ikke TV hjemme engang. Det er skikkelig gøy å se, synes Teigen.
I 2007 flyttet Jahn Teigen til Sverige, for, som han sier, å redigere de 60 årene sine.
- Jeg har tre hus der nede. Det ene er nesten også et museum, der jeg har alle sakene mine. Lydbånd, plakater, avisutklipp. Jeg har gjort så mye. Jeg har ikke hatt så mange pauser siden 1978, og da må man redigere litt for å komme videre. Men så begynte ting å skje her hjemme igjen. Når jeg ser denne utstillingen forstår jeg mer av suksessen på den siste runden, jeg ser at folk har fulgt med meg lenge.
Berg-og-dalbane
Utstillingen i Rockheim heter «Teigens tivoli», oppkalt etter hans første soloalbum, fra 1977. Rockheim stiller selv spørsmålet om livet hans har vært en berg-og-dalbane eller et lykkehjul?
- Min berg-og-dalbane går opp og ned, til venstre og høyre, over, under, tilbake og rett fram. Det er en fin tanke. Lykkehjul er ikke like spennende for meg, jeg spiller ikke på hell. Jeg tror jeg kommer til å vinne på det jeg kan. Det som ikke har gått bra har vel ikke vært bra nok …
- Når du ser på utstillingen, hva er det egentlig du har holdt på med?
- Hva er rock, hva er pop? Jeg er vel den som har vært mest uklar på det området. Hvem er Teigen? Han er Grand Prix, nei, han er Prima Vera, nei, han er rockesanger, nei, han er musikaler. Sånn har hele karrieren vært. Spør du ti forskjellige personer hva de forbinder med meg, får du fem-seks forskjellige svar, sier Jahn Teigen, og konstaterer:
- Det er ikke bare å spille høyt på gitar for at det skal bli rock. Hvis rock er en livsstil er jeg forholdsvis rocka, siden jeg har gått opp og ned alle fjelltoppene.
Ny festival
Den første Ragnarockfestivalen i Holmenkollen, i 1973, sluttet med Jahn Teigen og Popol Ace. Ett av høydepunktene i filmen fra festivalen er Teigens framføring av «The Art Of Living». Gruppa var tilbake året etter, men siden har ikke Teigen vært å se på festivalscenene i Oslo. Nå er han tilbake der også, igjen i høyereliggende strøk, denne gangen på Grefsenkollen, der han avslutter morgendagens program.
- Jeg har spilt på festivaler andre steder i landet, med de nye artistene, og det er litt merkelig når rockeorkestrene kommer bort til meg etterpå, og sier at «dette var noe annet enn Grand Prix». Det er gøy å gjøre slagerparaden min for fire generasjoner.
- Hva spiller du på Grefsenkollen?
- Vi har jo slagerparaden, da står folk der og synger med. Men vi ser jo publikum an, og tenker kanskje plutselig at, faen nå kjører vi den. Et sted hadde vi bare 15 minutter, da spilte vi potpurriet med alle slagerne. Så kom en fyr etterpå og sa «fy fader, dere spilte alle låtene, i to timer». Men det var bare 15 minutter.
- Hva er forskjellen på Teigen i Holmenkollen i 1973, og Teigen på Grefsenkollen 38 år etter?
- Jeg tror ikke jeg har forandret meg så mye. Derfor kommer folk, igjen og igjen. De husker musikken jeg spilte den gangen, og har fulgt meg videre til der jeg er nå. Det er sangene som har forandret seg, og lydbildet. Nei, forresten: Det er fortsatt gitar, bass og trommer. Men uttrykket er annerledes. Fordi tekstene er norske nå. På engelsk kunne vi si så mye rart som folk ikke skjønte, det er å synge på norsk som er kunsten. Det enkle er ikke bestandig enkelt.
Ny sang
Senere i sommer avdukes en statue av Jahn Teigen i hjembyen Tønsberg. I den anledningen kommer han nå med sin første nye sang på lenge.
- Siden statuen sitter på brygga heter sangen «Brygga i Tønsberg». Mange kommer til å tenke det samme som jeg gjorde da jeg hørte «Yesterday». Jeg skjønte den ikke først, dette var ikke Beatles, den hadde ikke noe med rock å gjøre. Den nye sangen er en liten filosoferende sak, med munnspill og trekkspill.
- Hva er høydepunktet i livet ditt?
- Hvis du tenker musikalsk, så er det å spille bøddelen i «Which Witch» i London på Topp 10. Det var stort å få den hedersprisen i Oslo Spektrum, og å møte kongen. Men det beste var å få datteren min.
geir.rakvaag@dagsavisen.no
Jahn Teigen
Debuterte som plateartist i 1967 med gruppa The Enemies.
Sang med gruppene Red Square, Lions of Judea, Arman Sumpe Dur Express, Popol Vuh/Ace fram til 1976, før han satset på solokarriere og humorgruppa Prima Vera.
Opptrådte jevnlig i norsk Melodi Grand Prix fra 1974, særlig kjent for «Voodoo» og skjelettkostymet i 1976, fikk 0 poeng i den internasjonale finalen 1979 med «Mil etter mil».
Albumdebuterte som soloartist med «Teigens Tivoli» (1978).
Var en av Norges mestselgende plateartister, solo og sammen med Anita Skorgan, utover 80-tallet.
Spilte musikalteater, gjenforente Popol Ace og Prima Vera utover 90- og 2000-tallet.
Spiller på Over Oslo-festivalen i Grefsenkollen fredag.
