Kultur

Fra Ole Ivars til barokk-opera

Skuespillerne i Musikklab forbereder seg på avslutning av sitt to år lange forskningsprosjekt. Dagsavisen fikk en sniktitt på øvingen til «Dido + Aeneas».

Bilde 1 av 4

– La oss se nå, like før dere skal synge, sier Sigrid Strøm Reibo, som har påtatt seg oppgaven å regissere når Musikklab-gruppen ved Torshov gyver løs på nok et prosjekt. Faktisk er operaen «Dido + Aeneas» det siste teatergruppen gjør før noen nye skal ta over Torshovteatret.

Lena Kristin Ellingsen, Bernard Arnø og Christian Skolmen har de siste to årene forsket i musikkteater gjennom «Ole Ivars»-musikalen, stumfilmversjonen av «En folkefiende», Oskar Braaten-klassikeren «Ungen» og nå toppes det med Henry Purcells 1600-tallsopera.

Sangteknikk

– Ta den i g-moll, sier Reibo. Ellingsen flakker litt med blikket, leter etter tonen og finner den.

Når Dagsavisen besøker Musikklab er det første gang de har orkesterprøver. De tre skuespillerne har fått med seg kollega ved Nationaltheatret, Ågot Sendstad, og tre dansere fra Nasjonalballetten: Kristian Alm, Kristian Støvind og Ole Willy Falkhaugen.

I tillegg har de et orkester med tre musikere under ledelse av Simon Revholt, som har vært fast medlem av Musikklab-gruppen.

Barokk-opera

«Dido & Aeneas» er Henry Purcells første operaer, og den er også en av de tidligste engelske operaene. Librettoen, eller handlingen, er enkelt fortalt at dronning Dido av Karthago forelsker seg i Aeneas fra Troja. Forelskelsen er gjensidig, men en dag forteller de onde til Aeneas at han må reise fra Dido. Hun blir opprørt og tar sitt eget liv. Musikklab har imidlertid gjort sin egen vri på librettoen slik at Aeneas bare tenker å reise, men ombestemmer seg. Men da har Dido allerede reagert så sterkt på at han tenkte å dra at hun ikke kan tilgi ham.

Operaen var skrevet for en pikeskole i Chelsea, og ble framført der i 1688. Derfor er planen til Musikklab og regissør Reibo at de skal framføre operaen i skolepikekostymer.

– Tar man librettoen ut av konteksten så ser man at det er snakk om ganske umodne mennesker med brå reaksjoner. Vi prøver å ta librettoen på alvor og derfor prøver å vi å spille den ut fra jentene på pikeskolen, sier Reibo.

Mer følelser

Det var Reibo som foreslo at Musikklab skulle velge akkurat denne operaen.

– Den ble skrevet for dyktige amatører, så derfor er den ikke så utfordrende som mye annet. Og det er en overkommelig forestilling på en time, sier Reibo.

Men selv om operaen kan være lettere å synge for utrente stemmer, er det likevel nok å bryne seg på.

– Sangteknisk er det vanskelig nok for meg som ikke synger så mye til vanlig. Men så handler det også om å forstå hvilken sannhet som ligger i denne formen, sier Sendstad.

– Perfeksjonismen ligger ikke i musikken, men å finne teateret i det. Samtidig er musikken der som en ramme vi må forholde oss til. Det er en morsom prosess å finne formen, dette blir ikke opera- eller skjønnsang. Teateret er i fokus, sier Reibo.

Ågot Sendstad mener imidlertid at sangen ikke er til noe hinder for det teatralske.

– Musikken gir rom til å gå inn i følelsene og setter i gang noe innvendig. Det er noe fint med å trå så kraftig ut i en følelse. Det har vært dempet en del de siste årene, i hvert fall i det jeg har drevet med, så det er godt å gjenoppdage de store følelsene, sier hun.

Mer fra Dagsavisen