Fra Bodø til Lhasa med tog

«Vin er en anbefalt start på togturen, fordi det instruerer din norske hjerne om at du nå ikke er på jobb eller kjører bil», skriver Rem i sin nye reiseinspirasjonsbok «Togreiser, seks ruter i Norden, Europa og Asia».

– Med ett glass vin kommer du automatisk i reisemodus. I hverdagen er det så lett å jage seg opp, det er så mye som skal gjøres. Så mye som skal rekkes. Når du først har kommet deg på toget, er det ikke noe mer å rekke, og du kan endelig koble ut, sier Rem.

Forfatteren har selv drevet med aktiv togreising i mer enn 30 år. De siste tre årene har han brukt på å reise de rareste ruter, fra Narvik til Lhasa, Notodden til Marrakech, Stavanger til Thurso, Bergen til Palermo, Bodø til Aswan og Åndalsnes til Aten. Turer som alle er utførlig beskrevet i den nye boken.

Erobret innlandet

– Toget er noe helt spesielt. Fremdeles blir små barn helt ville når de står på stasjonen og toget kommer. Toget var også starten på hele det moderne samfunnet da det kom til de europeiske byene på rundt 1850-talletfør telegrafen, telefonen og elektrisiteten. Før det befant vi oss i en slags middelalder, sier en engasjert Rem.

– Toget erobret innlandet, og gjorde det mulig å transportere innover i landet. Den ordentlige kolonitiden begynte også med togene i mange land som Angola, USA og Sri Lanka. Selv den sinnssykt fantastiske, nye jernbanen fra Kina til Lhasa, er et uttrykk for kolonialiseringen av Tibet. Også Lappland lå lenge i fred, helt til jernbanen kom, fortsetter Rem.

Og det var ikke hvilken som helst jernbane som kom, men Ofotbanen, som er en del av «malmbanen» som går mellom Narvik og Luleå. En av Rems absolutte favoritter blant de mange spennende rutene Europa og Asia rundt.

– Banen er veldig flott. Den henger høyt oppe i fjellet og går langt inn i samiske områder.

Vakre Ofotbanen

Forfatteren har også veldig sansen for Toscana.

– Her finnes det et nettverk av små baner som tråkler seg på kryss og tvers til fascinerende steder. Det er også godt tilrettelagt for å ta med seg med sykkelen og sykle opp til steder du ser fra vinduet. Sykkel er for øvrig fint å kombinere med toget i Skottland, der du har egne sykkelbillettknapper på billettmaskinene. Dette er også et nydelig område å kjøre tog i. Spesielt med Harry Potter-banen over Harry Potter-viadukten, sier Rem.

Dersom du er glad i både tøffe og tråkke, tipser forfatteren også om en mer hjemlig tur, med Arendalsbanen opp til Nelaug.

– Herfra er den en cirka fire timers sykkeltur ned til kysten igjen, med mange nedoverbakker.

Østeuropeisk nostalgi

Rem synes også det er noe eget med togreising i Øst-Europa.

– Her er ikke levestandarden så høy, så det er veldig mange familier som tar toget. Det er også mange gode, gamle seks- og åttemannskupeer, som gjør det lett å komme i kontakt med folk, dersom man ønsker det. Generelt er det ofte slik at jo lenger vekk du reiser og færre folk som snakker engelsk, jo mer sikker kan du være på at den som kan litt engelsk gjerne tar kontakt med deg for å praktisere litt. Det er veldig hyggelig. På denne måten kan du også få mange fine tips om reisemålet, sier Rem.

Som også har rukket å bli forelsket på turen – i Polen. «Polen har det som kjennetegner et ungt menneske: ikke så god økonomi, men tro på at det en dag ordner seg, og med en reelt sett god utvikling – nysgjerrighet overfor fremmede, ujålete samhandling og fellesskapsfølelse».

– Transylvania og Romania er også spennende. Her har de ikke hatt midler til å rive de gamle bygningene for å bygge nye, så det er til tider som å toge inn i 1200- og 1300-tallet! fortsetter Rem.

Litt som Lorry

Forfatteren har også en forkjærlighet for svenske jernbaner.

– Statens järnväger har høy og hyggelig standard. Toalettene er rene når man går på toget, og når man går av. De gamle restaurantvognene er litt kroaktige, og stemningen minner litt om Lorry, mener Rem.

Han har imidlertid ikke så mye til overs for den norske jernbanesatsingen.

– Jeg er født rett før 1960-tallet, da personbilen ble frigitt i Norge, den gang toget fremdeles var noen av det viktigste kommunikasjonsmiddelet for folk. Senere har ikke den norske jernbanen utviklet seg i det hele tatt. Vi er blitt et jernbane-uland. Det er dessuten praktisk talt umulig å se rutetider og bestille billetter til utlandet med NSB. Taster du inn «Oslo» og «Stockholm» i rutefeltene, får du opp beskjeden «ukjent stasjonsnavn»! Derimot kan du sitte på en internettcafé i Kasakhstan å få opp hele reiseruta fra Notodden til Alma Ata på ti sekunder, dersom du søker på nettsidene til Deutsche Bahn!

In med Interrail

Jernbaneentusiasten omfavner også varmt det store tilbudet av lavprisfly til en rekke destinasjoner.

– Ellers må du bruke 20 togtimer bare på å komme deg ned til Hamburg på kontinentet! Når du først er kommet deg dit, er det imidlertid en mengde gode muligheter. Etter at det gamle interrailsystemet ble omgjort fra å gjelde hele områder til å bli pass av ulik lengde i enkeltland, er det blitt veldig enkelt å fly ned til et land og bruke tre- eller åttedagerspassene til å utforskning. Så du kan få en fin togtur på en langhelg! lokker forfatteren.