Fra Arendal til Manhattan

NEW YORK (Dagsavisen): 
- Alle har en far som har dødd, alle kjenner noen som drikker. Alle har vært 16 og prøvd å dra på fest, sier Karl Ove Knausgård til Dagsavisen.

Forfatteren gjester USA for å lansere første bind av seksbindsserien «Min Kamp», eller «My Struggle» som den heter på engelsk. Det handler om faren på Tromøya, om broren, vennene og bestemoren. Mest av alt handler det om Karl Ove Knausgård selv, i Arendal, Bergen og i Kristiansand. Men også amerikanske lesere kan kjenne seg igjen i «Min Kamp», tror Knausgård.

Forlegger Jill Schoolman håper og tror individualistiske amerikanere vil trykke Karl Ove Knausgård til sitt bryst. Den norskamerikanske forfatteren Siri Hustvedt tror den rå ærligheten vil overraske og engasjere lesere i USA. Hun tror på suksess for «My Struggle». Knausgård selv tror det kan gå begge veier.

- Det er uansett gøy å være her og å se boka i USA, sier Knausgård på en takterrasse 29 etasjer over Manhattans gater.

Nye tider

Det er travle tider for Karl Ove Knausgård. Da jeg møtte ham i New York for to år siden, hadde han god tid. Vi spiste en lang lunsj hvor han fortalte hvor sterkt han mislikte å la seg intervjue, men at han av og til var nødt til å gi faen og svare likevel. Siden da har han gitt rundt 200 intervjuer. Han har snakket med journalister i Norge, Italia, Nederland, USA og Sverige. Til uka venter storavisen New York Times. Knausgård har slått seg til ro med de spørrende journalistene som alltid vil ha mer.

- Det er lettere nå. Jeg begynner å bli vant til det, sier Knausgård til Dagsavisen, mens en kø av utålmodige journalister venter på at vi skal runde av. Tida er knapp.

Nye språk

Knausgård er ferdig med den vanskeligste boka, bind seks, og virker lettet og glad. Nå ligger bind én av «My Struggle» på bordet mellom Karl Ove Knausgård og Siri Hustvedt, som bokbader Knausgård for anledningen. Hustvedt beskriver verket som en «autofiksjon», og er raus med godordene.

- Det er et unikt verk, jeg tror ikke jeg har sett noe lignende, sier Hustvedt, som også roser oversetteren opp i skyene.

Selv hadde Knausgård aldri tenkt på at boka skulle bli lest på noe annet språk enn norsk.

- Det er veldig spennende alt dette. Men det er jo litt rart, og ikke noe man tenker på når man sitter og skriver, særlig ikke med et sånt prosjekt, som er så lokalt og nært og lite, sier Knausgård.

Det er Don Barlett som har oversatt «Min Kamp» til «My Struggle». Samme mann har oversatt Per Pettersons og Jo Nesbøs bøker fra norsk til engelsk, og begge har gjort det bra på det amerikanske markedet. Det er ekstra vanskelig å slå igjennom med oversatt litteratur i USA. Under tre prosent av alle boktitler på det amerikanske markedet har et annet originalspråk enn engelsk.

Bonustur

Knausgårds amerikanske forlegger Jill Schoolman i Archipelago Books er overbevist om at amerikanske lesere vil like detaljene fra lyset på Tromøya, studentlivet i Kristiansand og Knausgårds indre kamp.

- Dette er en human og universell bok, den treffer en nerve hos alle, sier Schoolman, som i første omgang har trykket opp 4.000 eksemplarer.

Forlaget har betalt for rettighetene til de to første bøkene, men satser på å utgi alle seks, sier Schoolman.

Knausgård selv er ikke så opptatt av om han gjør det bra i USA eller ikke.

- Dette er en bonus. Det er gøy å se at den kommer på engelsk og at den kommer ut i USA. Det er nok for meg det, sier han.

At boka nå er blitt et fenomen, er ikke alltid noen fordel. Den har fått jevnt over gode anmeldelser internasjonalt, men blant annet den britiske avisen Guardian har spurt om verket fortsatt står om 20 år. Det vet ikke Knausgård svaret på, og han irriterer seg mildt over forventningene.

Kom ikke i mål

- Det er nesten litt irriterende. Mange anmeldelser tar utgangspunkt i hypen, og spør «er dette egentlig så bra? Nei, det er kanskje ikke det». Det blir til at folk vil forstå boka istedenfor bare å lese den, sier Knausgård, som ikke er fornøyd med siste bok i seksbindsserien.

- I det siste bindet ville jeg forsøke å løfte alt opp til noe annet, men jeg klarte det aldri, jeg fikk det aldri til, sier Knausgård, som mener det er det siste løftet som mangler.

- I de første bøkene handlet alt om meg, meg, meg. I siste bind ville jeg trekke noe ut av det, men jeg kom aldri dit jeg ville, sier Knausgård, som har slått seg til ro med at det ikke ble helt som han hadde tenkt.

Ikke saksøkt

Da boka først kom ut, fulgte flere trusler om søksmål. De ble aldri noe av, sier Knausgård, som ikke angrer på noe av det han skrev.

- Nei. Jeg visste jo hva jeg gjorde, sier han.

Han har ingen nye skjønnlitterære prosjekter på gang. Det handler mest om boklansering og forlaget Pelikan, som han startet sammen med broren Yngve. Karl Ove Knausgård holder likevel døra litt på gløtt.

- Det kommer ikke noe med det første, nei. Men hvem vet?

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no