Kultur

Fotballspilleren som ble «trener» for Norges fremste kor

Grete Pedersen er landslagsspilleren som var med på kvinnelandslagets aller første kamp, og som endte opp som en internasjonalt anerkjent dirigent. I år jubilerer både hun og Det Norske Solistkor

Bilde 1 av 2

– Dette har jo vært halve livet mitt, bokstavelig talt. Koret og jeg har liksom utviklet oss parallelt, sier Grete Pedersen, som vi treffer i Majorstuen kirke.

Der har hun en liten pause fra sangerensemblet som øver i kirkerommet akkurat nå. Noen av sangerne er studenter fra Norges musikkhøgskole (NMH), der Pedersen er professor i direksjon, andre er fra Det Norske Solistkor, som hun nå har dirigert i 30 år. I år fyller denne institusjonen i norsk musikkliv 70 år. Det feires med to jubileumskonserter i Ris kirke 17. oktober. Grete Pedersen selv fyller i år 60.

Les også: Bjørneboe 100: Jubileum for en rebell. Her er oversikten (+)

Sang i Stortinget

Selve bursdagen ble feiret med med debutkonserten til det nye Solistkoret Ung, taler, kaker, videohilsener og en bordtennismatch med sønnen. («Han knuste meg!»). Dagen etter dirigerte Pedersen Solistkoret under Stortingets høytidelige åpning 2. oktober. Vanligvis er det stortingsrepresentantene selv som kliner til med «Ja, vi elsker» med de stemmene de har, men i år var det Solistkoret som sto for framføringen.

Det blir sagt at aldri har nasjonalsangen hørtes bedre ut i nasjonalforsamlingen enn nettopp i år, noe som kanskje ikke er så rart. For å bli med i dette elitekoret, må du helst ha en mastergrad i sang eller annen høyere sangutdannelse, og når koret har en ledig plass, kan det være over 100 søkere fra inn- og utland. Solistkoret regnes som ett av Europas ledende kammerkor, som opptrer med kjente symfoniorkestre, spiller inn plater og turnerer. Bare noen få dager før Norge stengte ned i mars, kom koret hjem fra en turné i Australia.

Selve 12. mars var alt rigget klart i studio for innspilling av en juleplate, som nå er på vent. Mange av korets plateinnspillinger har tidligere fått stor oppmerksomhet ute i verden. Plata «Berio – Coro» ble nylig tildelt prestisjeprisen «Diapason D`Or» av det franske musikkmagasinet Diapason. Selv har Pedersen også blitt prisbelønt en rekke ganger, og i fjor fikk hun St. Olavsordenen for sin innsats for norsk musikkliv.

Les også: Dirigent og professor Grete Pedersen fra Jeløy er utnevnt til Ridder av 1. klasse

Småbarnsmor

Grete Pedersen var mor til ett år gamle Eivind og skulle snart fylle 30 år da hun første gang møtte sangerne i Det Norske Solistkor. Hun overtok som deres dirigent i 1990. Når har ettåringen vokst opp og blitt profesjonell musiker, Pedersen har nettopp fylt 60, mens Det Norske Solistkor i år markerer at det er 70 år siden oppstarten. Koret har bare hatt to dirigenter siden 1950. Den første var den markante komponisten og musikeren Knut Nystedt, som ledet koret i 40 år. Så overtok altså Grete Pedersen stafettpinnen etter ham, ikke uten ærefrykt.

– Jeg var spent og jeg følte det som en stor ære. Koret var en institusjon i norsk musikkliv, de hadde gjort utrolig mye. Men på den tida var jeg også bare veldig klar for å begynne å jobbe med dem. Jeg var og er veldig opptatt av samtidsmusikk, men ofte når jeg tenkte: «Å, det stykket må vi gjøre», så bladde jeg i korets arkiver og oppdaget at det hadde de jo gjort før! Det var liksom den følelsen til å begynne med, forteller Pedersen, som siden har opplevd mange musikalske høydepunkter med koret.

– Jeg har lært så mye disse årene. Koret har alltid hatt dyktige sangere, og har i løpet av de siste 30 årene blitt en profesjonell arbeidsplass med høy standing også internasjonalt, sier Pedersen, som selv ofte brukes som gjestedirigent ute i Europa.

Les også: – Virkeligheten har vært sånn: «Kødder du? Er dette sant?» (+)

Fjortis på fotballbanen

Men en gang i tida var Grete Pedersen bare en tenåring fra Jeløy ved Moss som likte å spille fotball. Hun spilte på Sprint-Jeløy, og ble tatt ut til til det norske kvinnelandslagets aller første landskamp, som var mot Sverige.

– Det viste seg at jeg egentlig ikke hadde lov til å spille seniorfotball i den landskampen mot Sverige, og ble sittende på benken. Jeg bare satt der og var sur! smiler Pedersen, som mener årene med toppidrett lærte henne mye. Som viktigheten av stabil, seriøs trening, samspill, lekenhet og villighet til å ta sjanser, det å tåle at det går bra og ikke alltid så bra.

– Det har jeg tatt med meg inn i musikken, sier Pedersen, som fortsatt føler hun er «midt i» det hele, selv om hun har fylt 60.

– Jeg mistet storebroren min brått da vi begge var i 30-årene, vi var nært knytta til hverandre. Siden har jeg tenkt at dagene våre er så dyrebare. Jeg vet ikke hvor mange dager man har bak seg når man er 60, men det er sikkert veldig mange?! Vi får være i de dagene vi får så godt vi kan. Enten det er motvind eller medvind, enten det bøljer noe helt innmari, eller ... sier Pedersen, som tar seg i det, unnskylder seg for at hun plutselig var langt inne i en båtmetafor.

Kanskje ikke så rart, ettersom hun må være verdens eneste dirigent som bor i båt. Det vil si, det er bare i vinterhalvåret motorseileren hennes ligger fortøyd ved Aker Brygge.

– Det blir som å ha en pendlerbolig i byen, forklarer Pedersen, som nå må vende tilbake til studentene sine inne i kirkerommet. Hun stiller seg opp på dirigentplassen,og sangerne ser oppmerksomt på henne bak notestativene.

– Vi starter på side 34, sier hun, og så begynner de å synge.

Les også: Ny trend: Unge mennesker vil få korona med vilje

Mer fra Dagsavisen