Kultur

Forsvarer dødshus

– Det prosjektet vi har gitt dispensasjon for nå, er noe helt annet og mye mindre enn det opprinnelig ble søkt om, understreker byantikvar Janne Wilberg.

Naboene i kunstnerkolonien Ekely kom med sterk kritikk i Dagsavisen i går, etter at byantikvaren ga dispensasjon for bygging av Bjarne Melgaards omstridte husprosjekt «A House To Die In». Melgaards hus med vannspeil og underjordisk atelier er planlagt oppført på Kikut-toppen, i et område som er omfattet av vern under kulturminneloven. Like ved ligger Edvard Munchs atelier på Ekely og kunstnerkolonien Ekely med 44 boliger for kunstnere. De klager nå dispensasjonsvedtaket inn for Riksantikvaren.

Les også: Naboene protesterer mot dødshus

– Overdriver

Byantikvar Wilberg mener mye av kritikken er uriktig. Det prosjekterte husbygget er nå lagt utenom vernesonen som går tvers over byggeområdet, understreker byantikvaren.

– Beboerne i kunstnerkolonien overdriver sterkt hva slags inngrep det her blir snakk om, sier Wilberg.

– Det var først et kombinert kunst- og boligprosjekt. Nå er det et rent boligprosjekt. Bygningsmassens volum over bakken vil ikke være større enn et vanlig bolighus.

Mens det planlagte vannspeilet vil strekke seg inn på verneområdet, understreker Wilberg at selve husbygget nå vil ligge utenfor.

– Dette blir ikke et inngrep i grøntområdet på Kikkuttoppen. Det eksisterer allerede tillatelse til å bygge et bolighus på tuftene etter en villa som ble revet i 1989. I tråd med det har Melgaard-prosjektet nå fått ja fra oss, sier byantikvaren.

Prosjektet medfører utgraving under Kikkuttoppen for å bygge atelier. Naboene har uttrykt bekymring for hva utgravingen av leirgrunnen vil medføre.

– Utbygger har bestilt en grundig utredning av konsekvensene av en utgraving, og vi finner det godtgjort at det ikke har betydning for grøntområdet, sier Wilberg.

«Skikkelig kult»

Tidligere kulturbyråd Hallstein Bjercke karakteriserte i Dagsavisen bygget som «skikkelig kult», «fantastisk», og «en attraksjon», da planene først ble sendt inn i 2015. «En spennende kombinasjon av kunst og boligprosjekt. Maken har vi ikke sett i Norge», uttalte byantikvar Wiberg til NRK tidligere i høst.

– Hvis huset blir oppført, vil man se på det som et stykke interessant arkitektur. Den nye byrådserklæringen sier at Oslo skal være en by for eksperimentell og nytenkende arkitektur. Da er også dette noe Byantikvaren må ta med i vurderingen.

– At noe er fredet, betyr ikke at det skal bevares under en glassklokke. Det åpnes stadig for endringer i områder som er fredet. Byantikvaren anser ikke dette som vesentlige inngrep i et fredet kulturminne. Dette vil fortsatt være et turområde.

Byantikvar Wilberg understreker at hun har forståelse for at naboene reagerer.

– Men vi er kommet i den uvanlige situasjonen at vi blir sett på som en forkjemper for prosjektet. Byantikvaren er en myndighet, det er ikke vår jobb å presentere prosjektet. Byantikvaren har ingen agenda her utover å behandle søknader på en måte som ivaretar verneinteresser. Utbygger har kommet tilbake med et revidert prosjekt som vi har funnet å kunne tillate.

Les også: – Melgaard-huset er en berikelse

Mer fra Dagsavisen