Annonse
– Litteraturen er et rom hvor folk kan komme i dialog med en tekst. Der man kan strekke tankene, finne gjenklang og bekreftelse, uten å bli fortalt hva man skal tenke eller føle, sier Heidi Marie Kriznik.

Forfatternes nye leder

Hun vil jobbe for mer penger, økt forfattermakt, og for litteraturens plass i samfunnet. Heidi Marie Kriznik er ny leder i Forfatterforeningen.

Annonse
Kultur

 

– Forfattere trenger økt økonomisk makt, etter mange år med inntektsnedgang. Og så må vi vise at litteraturen betyr noe i samfunnet, sier Heidi Marie Kriznik til Dagsavisen.

I helgen ble hun valgt til ny leder i Den norske Forfatterforening, organisasjonen for de rundt seks hundre forfatterne som har skrevet minst to skjønnlitterære bøker av høy nok kvalitet til å få bli med i laget.

– Både forfattere og andre kunstnere har hatt en nedgang i inntekt de siste tiårene. Forfatterstipendene må økes. I 1965 lå stipendene på 82 prosent av et normalårsverk. I dag er det mye mindre. Kunstnernettverket, som Forfatterforeningen er del av, jobber for at stipendene skal trappes opp, sånn at de kommer opp på femti prosent av en gjennomsnittlig norsk heltids årsinntekt i 2018.

Les også: Glad for økning

Politisk menneske

Heidi Marie Kriznik har skrevet tre romaner. Kritikerroste og prisvinnende. Men langt fra bestselgende. Hun har vært engasjert i Tøyeninitiativet i Oslo, som er en grasrotbevegelse for å gjøre Tøyen til en bydel der folk trives og blir boende. I 2015 ga hun ut sakprosaboka «Den delte byen», som viser de økende forskjellene i hovedstaden.

– Jeg liker å jobbe politisk. Er et politisk menneske. Da jeg skrev «Den delte byen» slo det meg at inntektsgapet øker også mellom forfattere. Mange blir stående utenfor den økonomien folk tar for gitt. Å kunne ta med ungene på ferie, for eksempel, er ikke gitt. Jeg har sett det selv, hvor vanskelig det er å skrive skjønnlitteratur etter at man har fått barn. Jeg tjener nesten like mye på tre ukers skoleturné som på fem års jobbing med en roman, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mangfold viktig

Å jobbe for å gi forfatterne økt økonomisk makt er dermed nødvendig. Men å gi forfattere mer penger, forutsetter at man verdsetter litteratur generelt, mener Kriznik.

– En konservativ fransk politiker, Gaymard, sa noe sånt som at boka er frihetens følgesvenn, og det ultimate sted for menneskelig samhandling. Det syntes jeg er fantastisk godt sagt, ikke minst når det kommer fra en konservativ finanstype. Vi trenger en mangfoldig litteratur, og tilgang til den i bokhandlere og biblioteker over hele landet, enten man er i Trysil eller Harstad eller Oslo. Vi er et lite språkområde. Derfor må bokbransjen ha noen unntak fra konkurranseloven, for å sikre mangfoldet. Samfunnet må verdsette litteraturen økonomisk og politisk.

Vi trenger bøker

Men hvorfor? Hva er det egentlig som er så spesielt med bøker? Kan ikke folk se på TV, eller lese aviser i stedet?

– Litteraturen er meningsbærende i folks liv, sier Heidi Marie Kriznik.

Hun leter en stund etter akkurat det hun vil si.

– Det er så mye snakk om målstyring og New Public Management i vår tid. Men alt handler ikke om det som er målretta økonomisk. Litteraturen er et rom for alt det andre, for ting som betyr vel så mye for oss mennesker som planer og resultater og penger. Det er det som gjør boka til noe annet enn en vanlig vare. Litteraturen er et rom hvor folk kan komme i dialog med en tekst. Der man kan strekke tankene, finne gjenklang og bekreftelse, uten å bli fortalt hva man skal tenke eller føle, sier Kriznik.

– Jeg tror at det å leve seg inn i andres liv også gir forståelse, empati for andre. Dessuten er bøker kulturoverleving. Den forteller noe om samfunnet rundt oss, noe om å være menneske. Vi trenger det. En annen viktig ting er at forfattere jobber med språk. De øker bevisstheten om språket vi bruker. Se bare på forfatteroppropet for en mer anstendig flyktningpolitikk som Dagsavisen skrev om nettopp.

Etter intervjuet, per sms, oppsummerer hun:

– Tenkte på det du spurte om, rundt hva litteraturen kan gjøre, og det er et viktig spørsmål som vi forfattere må øve oss mer på å svare på, for det er viktig å kunne si noe om betydningen litteratur kan ha i et enkelt menneskes liv, og i et samfunn, jeg tenker at den kan virke i det mer subtile, slik også kunst gjør, treffe oss på en annen måte, lage et, eller mange rom, være et møte, være noe som gir betydning, mening. At mennesker har behov for det rommet.

Les også: Vil revitalisere krimromanen

Næring? Vel...

«Kultur som næring», som er den blåblå regjeringens mantra og ønskedrøm, havner langt nede på hennes liste.

– Om det øker inntektene til forfatterne, er jeg for, jeg altså. Men jeg har ikke helt forstått hva det betyr, smiler hun.

– Det forfatterne trenger, er rom for å skape. De fleste bruker allerede masse tid på å sjonglere andre jobber og enkeltpersonforetak og diverse oppdrag innimellom skrivingen. Jeg forstår ikke helt at det tjener til noe å bruke enda mer tid på å skaffe kontakter i næringslivet.

Dessuten kan det ta lang tid å bygge opp et forfatterskap. Lengre enn investorer på jakt etter kjappe penger ser for seg.

– Det er ikke så vanlig at forfattere selger mye med en gang. Da jeg kom over Per Petterson, før han var blitt berømt, tenkte jeg, da jeg leste ham, at det var mulig også da for meg å bli forfatter. Det jeg leste ga gjenklang i meg. Men det tok lang tid før han ble kjent, enda lenger før han begynte å tjene noe særlig på bøkene sine.

Lederne i Forfatterforeningen blir valgt for to år om gangen. Dermed spørs det om det kommer noen bøker signert Heidi Marie Kriznik før i 2020.

Vanskelig å skrive

– Det er veldig viktig for meg å skrive. Det er ikke noe jeg avstår fra med lett hjerte. Men når jeg i tillegg til fulltidsjobb som leder i Forfatterforeningen har to barn, ser jeg ikke for meg at jeg kommer til å rekke å skrive så veldig mye. I hvert fall ikke i starten. Kanskje etter hvert. Jeg har lyst! sier hun.

Med seg i Forfatterforeningens styre har Heidi Marie Kriznik Sigbjørn Skåden som nestleder. Styremedlemmer er Kari Brænne, Jørgen Gunnerud, Kristine Tofte, Mette Karlsvik, Tom Egeland og Øivind Hånes.

Annonse