Forfattere for Frankfurt

– Bokmessa i Frankfurt er svære greier! Den er enorm. Å være hovedland der er en døråpner for hele Norge, ikke bare for norsk litteratur, sier Anne B. Ragde til Dagsavisen.

Hun er en av tretten forfattere som har skrevet et brev (se nederst i saken) hvor de argumenterer for at Norge bør søke om å få bli hovedland ved verdens største bokmesse i 2019.

– Næringsliv, reiseliv, norsk omdømme. Alle tjener på det, sier Ragde.

LES OGSÅ: Nå skal Widvey promotere Norge

55 millioner

Kulturminister Thorhild Widvey (H) er positiv til at Norge skal søke om å bli hovedland. Hun foreslår et statlig tilskudd på inntil 25 millioner kroner til NORLA for dekning av utgifter til prosjektet «Norge som hovedland på bokmessen i Frankfurt i 2019», forutsatt at Norge blir tildelt hovedlandsstatusen i 2019.

NORLA, alias Senter for norsk litteratur i utlandet, har regnet ut at det koster 55 millioner å være hovedland. Det inkluderer egen paviljong, arrangementer og deltakende forfattere i Frankfurt, men også spesielt målrettet arbeid opp mot særlig tyske forleggere i årene før 2019.

– Messen varer fem dager i oktober. De dagene er det flere hundre arrangementer om hovedlandet. Men arbeidet begynner flere år i forkant, og har positive effekter mange år etterpå, sier NORLA-direktør Margit Walsø.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vi slår naboene

NORLA ønsket egentlig at staten skulle bidra med 33 av de 55 millionene. Widveys forslag til Stortinget er på 25. NORLA har så langt skaffet 12 privat. Om forslaget i Stortinget går gjennom, mangler det altså 18 millioner kroner.

Jon Fosse er allerede oversatt til over førti språk. I en e-post til Dagsavisen skriver han:

– Om dei løyvande norske styresmaktene ikkje ser dette høvet som her byd seg, så har dei i alle fall ikkje peiling på kor viktig Bokmessa i Frankfurt er. Ja faktisk også kor viktig ei større norsk markering der kan vera for norsk næringsliv. At Noreg – eller Norway, då – blir betre kjend i utlandet, kan ikkje anna enn vera til det gode også for norsk næringsliv. Heller ikkje at norsk litteratur står så sterkt som den gjer internasjonalt – for ein gong skuld slår vi Sverige og Danmark med solid margin! skriver han.

LES OGSÅ: Dette gjør norsk bokbransje feil

Stat eller næring

Kulturminister Widvey har tidligere tatt til orde for at norsk næringsliv, kanskje særlig fiskeribransjen, bør bli med på spleiselag og sponse Norge som hovedland i Frankfurt. Jon Fosse er enig i at norsk næringsliv gjerne kan yte sitt:

– Men om dei ikkje kan eller vil, eller ikkje veit kor viktig ei slik markering er, ja så må den som har vit og ressursar bruka det, i så fall må staten ta på seg finansieringa. Eg trur, ærleg talt, at Noreg vert hovudland på Bokmessa i Frankfurt er viktigare for norsk næringsliv i utlandet enn for norsk litteratur utanlands, skriver han.

Tre års forberedelse

Land som ønsker å bli hovedland i Frankfurt, søker fortløpende. 2019 er første ledige plass, siden årene til og med 2018 allerede er tildelt. Plassen er ikke sikret selv om Norge søker.

– Det kan hende andre land er interessert i å søke. Uansett trenger man rundt tre år på forarbeidet, så vi bør ha et klart svar i 2016, sier Margit Walsø i NORLA.

– Kan dere søke med mindre enn 55 millioner?

– Det blir feil å fokusere på hvor billig vi kan gjøre det. Vi bør heller tenke på hvor flott og langsiktig dette kan gjøres, sier hun.

Åpent brev fra 13 forfattere

Norge som hovedland ved bokmessa i Frankfurt

Av Ingvar Ambjørnsen, Tom Egeland, Thomas Enger, Thomas Hylland Eriksen, Jon Fosse, Erik Fosnes Hansen, Gaute Heivoll, Erlend Loe, Maria Parr, Anne B. Ragde, Kjersti Annesdatter SkomsvolD, Thorvald Steen og Lars Fr. Svendsen

Gjennom litteraturen blir vårt lille land kjent i verden. Norges stemme blir hørt fordi vi har forfattere som blir lest og lyttet til av mennesker over hele kloden. Vi har i motsetning til mange andre land lov til å skrive det vi vil, og vi har støtteordninger som gir mulighet til det.

Gjennom bøkene har mange norske forfattere gitt et rikere bilde av hvem vi er. Mange norske forfattere er internasjonalt kjent. Forfatternes stemmer er viktige fordi de gir et nyansert og sammensatt bilde av Norge.

Hvert år i oktober møtes verdens forleggere på bokmessa i Frankfurt, som er verdens største i sitt slag. Den er en magnet, ikke bare for den tyske forlagsbransjen, men hele verdens. Det finnes ikke noe viktigere sted å spre ny litteratur enn bokmessa i Frankfurt. For oss som skriver på norsk er dette avgjørende – for å bli lest av flere utenfor våre grenser.

Aldri i vår historie har et så stort antall norske forfattere blitt oversatt til så mange språk. Vi har sett det lenge, og tendensen er økende. Norsk litteratur er i verdensklasse, og dette blir fanget opp ute. Vi er attraktive fordi bøkene våre har stor bredde. NORLA, eksportorganet for norsk litteratur, har profilert denne bredden aktivt. Store deler av verden er imponert over vårt litterære system. Den statlige innkjøpsordningen gjør at ny litteratur i alle sjangre kan lånes fra alle landets biblioteker. Nasjonale målinger for lesing er imponerende, og tallene holder seg høye. Det statlige incitamentet mobiliserer det private, og har for eksempel resultert i at et lite land som Norge har et imponerende antall forfatterdebutanter hvert år. Bibliotekvederlagene til rettighetshavere brukes til forfatterstipender. Det blir viktige forfatterskap av slik langsiktig satsing, noe som igjen er attraktivt for et norsk og internasjonalt publikum.

Det tyske bokmarkedet har lenge vært en port mot verden for norsk litteratur. Henrik Ibsen ble stor i utlandet i 1890-årene gjennom suksess i Tyskland. Hundre år etter ble en ny generasjon forfattere etablert internasjonalt, som Jostein Gaarder og Herbjørg Wassmo, og i nyere tid Karl Ove Knausgård, Jo Nesbø, Per Petterson og Åsne Seierstad.

Hvert år har et land mulighet til å være hovedland ved bokmessa i Frankfurt. Det betyr intensivert aktivitet med mange forfatterbesøk i årene før hovedlandsåret og flere hundre arrangementer viet landets litteratur og kultur i løpet av bokmessa, i tillegg til et kulturelt program i Frankfurt og andre tyske byer gjennom hele året. Ikke bare litteratur, men kunst, kultur og samfunn settes i fokus. Island har benyttet seg av muligheten, Finland likeså, men aldri Norge. Våre naboland har alle merket en enorm økning i interesse fra omverden etter at de var hovedland i Frankfurt, med markant økning i kultureksporten som resultat. Vi har en unik mulighet til å forsterke vår internasjonalisering, og vi bør benytte sjansen nå. Hovedland i 2016 er Nederland og Flandern, deretter står Frankrike for tur i 2017 og i 2018 Georgia. Nå er timingen perfekt for at Norge skal søke om litteraturens OL i 2019.

I Stortinget den 27. november skal dette diskuteres. Vårt håp er at representantene er seg sitt ansvar bevisst. Ny utvikling kommer ikke av seg selv. Rekrutteringen av ny norsk litteratur er sterk og bred. Dette gylne øyeblikket for norsk litteratur må brukes til helt bevisst å bringe fram en ny generasjon av forfattere til et internasjonalt publikum.