Føl deg fremmedgjort i Moss

UTSTILLING

«Momentum 9: Alienation»

Momentum kunsthalle + Galleri F15 Moss

17. juni – 11. oktober

Ingen ønsker egentlig å føle seg fremmedgjort. Så hvordan omdanne begrepet fremmedgjøring til kunstopplevelser som angår og engasjerer publikum? Ett svar ligger i Momentums turnering av biennalens grunnleggende idé, nemlig det at utstillingen tradisjonelt sett har konsentrert seg om nordisk kunst. Når de nå med den niende biennalen tar utgangspunkt i det engelske ordet for fremmedgjøring, «Alienation», retter de et kritisk lys mot biennalens nordiske fundament.

Den mest påfallende tendensen ved den niende Momentum-biennalen er at bare halvparten av de 31 kunstnerne som deltar i Moss er fra de fem nordiske landene. De fem kuratorene er fra hvert sitt nordiske land, og de har invitert kunstnere fra blant annet Canada, Egypt, Israel, Libanon, New Zealand, Tyrkia og USA. Dette reflekterer at Moss og Momentum-biennalen er blitt en internasjonal aktør å regne med, i en tid da internasjonale kunstbegivenheter står i kø, med Venezia, Documenta, skulpturmønstringen i Münster og den kommende biennalen i Istanbul – for bare å nevne noen. Den internasjonale pressedekningen av Momentum kan vel ikke kalles massiv, men det var noen utenlandske journalister på pressevisningen.

Interessen for «det nordiske» er en del av DNA-et til Galleri F15, og da galleriet ble utgangspunkt for den første Momentum i 1998 ble Norden et selvfølgelig interesseområde for biennalen. På det tidspunktet hadde det nordiske samarbeidet resultert i flere vellykkede turnéutstillinger, blant annet i USA, og siden har bevisstheten om at vi i Norden representerer et alternativ – sosialt, politisk og kulturelt – bare blitt større. Det medfører at ideen om «det nordiske» skaper interesse som også kan reflekteres i kunsten.

I en slik sammenheng er det et paradoks at Momentum ikke lenger synes å være interessert i å reflektere over «det nordiske». Årets tema er en universell utfordring, og jeg opplever ikke at biennalen lykkes i å nærme seg «Allienation» med en nordisk forståelse. Men turneringen av temaet er interessant, og fra så ulike aktører som egyptiske Wael Shawky og svenske Linda Persson får temaet en tilnærming som peker på grunnleggende historiske og miljømessige utfordringer. Shawkys marionettefilmer ser korsfarerne med arabiske øyne, mens Persson har reist til den andre siden av jordkloden for å dokumentere miljøkatastrofer og kapitalens undertrykking av urbefolkningen.

Det er mye fint å se, men dette er ikke kunstbiennalen som får undertegnede til å juble. Like fullt er det mye som engasjerer, særlig sett i perspektiv mot hvordan digital teknologi er i ferd med å bli en så sømløs del av vår hverdag at vi er nødt til å tenke over det – selv om vi kanskje ikke orker.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Men det er andre felt som gjør større inntrykk, for eksempel amerikanske Mediated Matters klinisk vakre film om biekatastrofen. Bier er viktige for vår matproduksjon, men de dør i tusentall og ingen vet hvorfor. I filmen forsøker man å ale opp bier i totalt kunstige omgivelser, men det gis ingen svar på hvordan dette kan brukes i virkeligheten. Vi blir stående tilbake som et like fremmedgjort spørsmålstegn etter å ha sett filmen. Katalogen gir ingen svar, men estetisk sett har vi hatt en fin opplevelse.

Det ligger i biennalen som fenomen at kunstverkene gjerne peker i flere retninger. Momentums fordel er at den er så kompakt at den kan tilby et dypdykk og konsentrere seg om ett tema. Men med fem sidestilte kuratorer blir det uklart hva de vil. Når du i Galleri F15s andre etasje møter sveitsiske H.R. Gigers hodeskallestoler er det grunn til å spørre om det er publikum som skal føle seg fremmedgjort, eller om vi skal lære noe om det? For selv om Giger er en kultkunstner i enkelte miljøer (han er mannen bak det visuelle universet i «Alien»-filmene), oppleves denne delen av utstillingen kun som en kuriositet.

Momentum vokser, og den niende utgaven vises på fem sidearenaer i tillegg til F15 og kunsthallen. Når dette leses er (antagelig) alt på plass, men til pressevisningen torsdag var litt for mye ikke tilgjengelig, blant annet tyrkiske Pinar Yoldas’ installasjon om de enorme mengdene plast i havet. Den hadde vært interessant å se, ikke minst fordi økologi og miljøspørsmål er en viktig del av årets Momentum. Så selv om jeg normalt ikke ville hatt behov for det, er det en god sjanse for at jeg må tilbake til Moss for å se resten.