Annonse
Den britiske filmskaperen og Munch-kjenneren Peter Watkins protesterer mot Melgaard-huset på Ekely: Her fra sitt besøk på OCA i Oslo 2012.

Filmskaper raser mot dødshus

Den britiske filmskaperen Peter Watkins kaster seg inn i kampen mot Bjarne Melgaards omstridte dødshus på Ekely.

Annonse
Kultur

 

Etter sine besøk i Edvard Munchs atelier på Ekely i Oslo, har den britiske filmskaperen Peter Watkins nå skrevet et krasst brev til Oslo kommune. Her uttrykker han i sterke ordelag sitt syn på både byggeplanene til Bjarne Melgaard, og Oslo kommunes forvaltning av Munchs arv.

«Jeg har blitt svært sjokkert over å få høre at det nå foreligger planer om å bygge ’A House To Die In’ på Ekely som et personlig prosjekt fra kunstneren Bjarne Melgaard. (...) Mange av landskapene Munch malte er blitt ødelagt som følge av byutviklingen, derfor har dette gjenværende skoglandskapet svært stor kulturell betydning (...) Nå står hele området i fare for å bli alvorlig påvirket», skriver Watkins i sitt brev, der han kaller prosessen rundt Melgaard-huset «uansvarlig» og «udemokratisk».

Peter Watkins lagde i 1973 filmen «Edvard Munch», som regnes som en av de sentrale skildringene av Munchs liv og virke. I 2012 var Watkins i Oslo som gjest ved OCA (Office For Contemporary Art Norway), som arrangerte en større retrospektiv over Watkins. Da bodde han på Ekely i en leilighet som OCA disponerer. Siden har han vært på flere besøk, og jobber også med et nytt filmprosjekt om Munch.

Les også: Naboene protesterer mot dødshus

Protester

Dagsavisen har tidligere skrevet om protestene mot Melgaards planer om å bygge et storslått kunstverk i form av et hus tegnet av Snøhetta, på Kikut-toppen ved Munchs vinteratelier på Ekely. Byggeprosjektet griper inn i et verneområde på Kikut-kollen. Like ved ligger kunsterkolonien Ekely, 44 boliger som disponeres av billedkunstere, organisert i et borettslag.

I vår ble Melgaards planer avvist av byantikvaren i Oslo. Planene ble revidert og levert inn på ny, og i september ga byantikvaren i Oslo tillatelse til byggingen. Det har vakt sterke reaksjoner, og riksantikvaren har mottatt hele 19 klager, blant annet fra beboerne i kunsterkolonien. Planene er nå hos Riksantikvaren for behandling, og riksantikvaren ventes å komme med sin avgjørelse over nyttår.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ille

– Peter Watkins er svært opptatt av Munch og Ekely. Vi har vært i kontakt, han har satt seg grundig inn i saken, og synes dette er ille, forteller Kirsti Grotmol, en av de nærmeste naboene til det planlagte Melgaard-bygget. Grotmol uttalte seg tidligere i høst til Dagsavisen om protestene, på vegne av Ekely-beboerne. Watkins har gitt beskjed gjennom kunsterkolonien på Ekely at han ikke ønsker å uttale seg om Melgaard-saken utover det han har skrevet i sitt brev til Oslo Kommune.

Les også: Forsvarer dødshus

Utstilling

I helga åpnet kunstnerkolonien på Ekely utstilling i Munchs vinteratelier. Utstillingen inneholder verk av nåværende og tidligere Ekely-beboere inkludert Per Ung, Bård Breivik, og Per Maning. Stiftelsen Edvard Munchs Atelier har nå inngått avtale med kunstnerne på Ekely om permanent bruk av bygget til kunsterisk aktivitet og utstillinger. 12. desember blir det debattmøte om dødshuset på Ekely.

Da Melgaard i november ble intervjuet av NRK om striden, karakteriserte han kunstnerne på Ekely som: «En gjeng med tapere som bør passe sine egne saker».

– Jeg synes han kan la være å debattere på det nivået, kommenterer Kirsti Grotmol.

– Vi driver ikke og kommer med karakteristikker av Melgaard. Dette handler ikke om god og dårlig kunst. Det handler om byggeplaner som griper inn i et fredningsområde, i et landskap som var viktig for Munch.

Les også: – Melgaard-huset er en berikelse

Debatt: Ingen skam å snu

Annonse