Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /
Traurig traumeterapi Skriv en kommentar
Den bosniske Oscar-vinneren Danis Tanovic utforsker nok en gang krigens
redsler, men med betydelig mindre innsikt enn han gjorde i «No Man’s Land»
(2001).
- Regi: Danis Tanovic
- Land: Irland/Spania/Belgia/Frankrike
- År: 2009
Espen Svenningsen Rambøl
Fotojournalisten Mark Walsh (Colin Farrell) vender hjem til Dublin fra Kurdistan – utmagret, mørbanket og traumatisert. Hans kollega David (Jamie Sives) dro hjem flere dager i forveien, men har fortsatt ikke ankommet. Filmen gir oss lynraske, abstrakte flashbacks fra krigssonen. Hans spanske kjæreste Elena (Paz Vega) aner at noe er veldig galt, men Mark er unnvikende. Elena tilkaller bestefar Joaquin (Christopher Lee) fra Spania, siden han har erfaring med krigstraumer. Ved hjelp av samtaleterapi og psykoanalyse akter han å komme til roten av Marks problemer, og avdekke hva som har skjedd med David. Altfor mye av historien baserer seg dermed på et mysterium som det er ekstremt lett å gjette løsningen på.
Regissør og manusforfatter Tanovic vant en Oscar for beste utenlandske film med sin debut «No Man’s Land». Denne gangen har han tatt sitt utgangspunkt i romanen av journalisten Scott Anderson. Tilbakeblikkene til Marks tid i Kurdistan har en betydelig nerve, særlig i scenene fra hans tid på et provisorisk feltsykehus. Det er her filmens tema kommer best til syne: om hvordan man kan takle de meningsløse tilfeldighetene. Må man stenge ute all empati for å kunne jobbe som journalist, eller må man ta elendigheten innover seg for å fungere som et helt menneske? Den andre halvdelen av «Triage» utforsker de samme temaene – i form av et snakkesalig karakterdrama med overtydelig dialog og lettvinte løsninger.
«Triage» gir legenden Christopher Lee en god rolle, med mer dialog enn 86-åringen noensinne har hatt. Han er muligens helt feilcastet i rollen som spansk psykoanalytiker med fortid i Francos fascistregime – men språkproblemene (som medfører at spanske Paz Vega og Lee er nødt til å snakke gebrokkent engelsk) er en liten pris å betale for få oppleve Sir Lee i en så saftig karakterrolle. Colin Farrell har ikke akkurat vært heldig med sine roller de siste årene. Men det står ikke på innsatsen her. Han har sultet seg ned til radmager form for «Triage», og gjør en rolletolkning som er dempet og ektefølt. Bare synd han har valgt nok en film som ikke helt fungerer.





