Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /
Blod på tann Skriv en kommentar
William Dafoe (v) og Eathan Hawke i «Daybreakers». Foto: Nordisk Film Distribusjon
- Regi: Michael og Peter Spierig
- Land: USA
- År: 2009
Espen Svenningsen Rambøl
Nei, vampyrer er ikke bare for fjortisjenter. Selv ikke når de heter Edward. Ti år inn i framtida er hele verden styrt av vampyrene. Menneskene er fritt vilt, og brukes som blodbanker av eliten. Problemet er at bankene går med grundig underskudd. En krise for vampyrbefolkningen, ikke minst fordi underernæringen forvandler vampyrene til flaggermuslignende beist.
Det farmasøytiske storkonsernet Bromley Marks satser alt på syntetisk blod, men eksperimentene har leie bivirkninger (som at hodet eksploderer). Hermatologen Edward (Ethan Hawke) jobber på spreng med å finne en løsning før verden går tom for menneskeblod. Så blir han kontaktet av en motstandsgruppe, ledet av bilmekanikeren Elvis (Willem Dafoe). Elvis var også en vampyr, men så ble han frisk igjen. Finnes det virkelig en kur for vampyrisme? Vel, følg med!
De australske tvillingbrødrene Michael og Peter Spierig har tidligere regissert splatterfilmen «Undead» (2003). Denne gangen har brødrene et romsligere Hollywood-budsjett. De har tonet ned den anarkistiske humoren. Og de kunne ha trengt litt mindre av den eksistensielle angsten fra ... omtrent hver bidige vampyrfilm de siste årene. Det taler likevel til Spierig-brødrenes fordel at de har tenkt nøye igjennom vampyr-mytologiene.
«Daybreakers» fungerer best i de små beskrivelsene av hvordan et forholdsvis sivilisert samfunn styrt av blodsugere kunne fungert. Med dagslyssikrede leiligheter, vampyrpoliti og reklamekampanjer rettet mot vampyrers tannhygiene. Disse detaljene er mye mer fascinerende enn historien, for den har vi hørt før. Først og fremst er dette dermed en underholdende røverfilm, som hadde fungert best som en pilotepisode til en kabel-TV-serie. I en tid der de fleste filmvampyrer er veike «Twilight»-emos føles det likevel befriende å se blodsugere med skarpe hjørnetenner.





