Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /
Tro, håp og mirakler Skriv en kommentar
Sylvie Testud og Lea Seydoux i «Miraklet i Lourdes». Foto: Fidalgo
Denne østerrikske prisvinneren er en pussig skrue. En underfundig, vittig og
gåtefull smalfilm om tro, håp og mirakler.
- Regi: Jessica Hausner
- Land: Østerrike/Frankrike/Tyskland
- År: 2009
Filmer
Espen Svenningsen Rambøl
Espen Svenningsen Rambøl
Velkommen til Lourdes, en av Frankrikes største turistattraksjoner. Ifølge katolsk mytologi åpenbarte jomfru Maria seg her for en 14-årig bondepike 11. februar 1858, i en grotte utenfor en søppelplass. Etter en rask oppussing ble dette en av den katolske kirkes viktigste helligdommer, komplett med helende krefter. Hit har rundt 200 millioner mennesker valfartet siden den gangen, og av dem har kun 67 blitt offisielt helbredet, ifølge den katolske kirkes egne tall.
På de drøye 150 årene siden «åpenbaringen» har Lourdes forvandlet seg til Den katolske kirkes svar på Disneyland. En religiøs turistmaskin der syke og handikappede skyfles effektivt rundt til forskjellige attraksjon som angivelig skal ha helende kraft.
Manusforfatter/regissør Jessica Hausner er ikke særlig troende selv, men behandler selv de ivrigste katolikkene med stor respekt. Hun dro selv på flere pakketurer til Lourdes før manuset ble skrevet, og det merkes at mye av filmen kommer rett fra hennes egne observasjoner. Ikke minst hvordan religiøse mirakler behandles på en hverdagslig, byråkratisk måte. «Miraklet i Lourdes» tar noen uventede vendinger rundt halvveis, men etterlater eventuelle forklaringer opp til tilskueren.
Alt er kjennetegnet med det sedate tempoet som er blitt et varemerke for den siste tidas «arthouse»-filmer, men «Miraklet i Lourdes» ligner ikke riktig på noe annet i sin sjanger. Den er preget av en underfundig sans for humor, som verken går på bekostning av karakterene eller de absurde religiøse ritualene – men spiller på menneskelig oppførsel og særtrekk. Ikke minst vår evne til å beholde troen, hva vi nå enn velger å tro på.
