Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /

Blek «Fame» Skriv en kommentar

Kherington Payne i rollen som Alice i "Fame". Foto: Saeed Adyani/Metro-Goldwyn-Mayer

«Fame» hadde stor suksess på 1980-tallet, både som film, TV-serie og Broadway-musikal. Nå kommer 2009-utgaven av filmen som fikk folk verden over til å drømme om en plass i rampelyset, men det er tvilsomt om den nye utgaven får en like stor fanskare som originalen.

«Fame» anno 2009 legger seg tett opp mot den opprinnelige historien. Vi følger elevene ved New York High School of Performing Arts fra deres første møte med den prestisjefulle skolen, til de uteksamineres fire år seinere. Og kanskje er det filmens lojalitet til suksessoppskriften fra 1980, den stramme kronologien fra audition via «freshman», «sophomore», «junior» og «senior year», som gjør det hele en smule kjedelig? Møtene med de mange hovedpersonene blir dessuten såpass flyktige at en ikke klarer å engasjere seg så veldig i de ambisiøse elevenes opp- og nedturer på veien mot berømmelse.

Når det er sagt, skal det påpekes at det finnes masser av talent blant skuespillerne i filmen. Naturi Naughton spiller rollen som Denise, en klassisk skolert pianist som drømmer om å stå på scenen og synge. Naughton gjør en god rolle som den smått frustrerte rikmannsdatteren, og sammen med Asher Book (Marco) og Kay Panabaker (Jenny) er hun en skuespiller vi helt sikkert får se mer av i framtiden.

Men til tross for dette byr ikke «Fame» på den helt store fortellingen. Konfliktene er av det enkle slaget, og lar seg lett ordne opp i. Og selv om Paul Icano (Neil) avslutter filmen med å proklamere at de fire årene ved skolen var: «Everything I could ever hope for», så spørs det om seerne kan si seg enige med ham.