Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /
Forhast deg ei! Skriv en kommentar
Briller. Foto: Arthaus
Har du ikke muligheten til å reise bort i påsken kan det være på plass med en
liten filmferie.
- Regi: Naoko Ogigami
- Land: Japan
- År: 2007
Filmer
Espen Svenningsen Rambøl
Espen Svenningsen Rambøl
Den minimalistiske zen-fabelen ”Briller” byr på en bedagelig pustepause fra alt hverdagslig mas, stress og slapsete ståk. En skikkelig ”chill out”-film, om du vil.
Den middelaldrende universitetsprofessoren Taeko (Satomi Kobayashi) ankommer en søvnig ferieøy i Okinawa, drassende på en diger metallkoffert. Målet er det beskjedne strandhotellet Hamada Inn, som ligger så bortgjemt at de fleste turistene går seg vill på veien. Taeko er bare ute etter å slappe av et sted uten mobildekning under vårsesongen, men finner noe mye mer. En liten feriefamilie som har skapt sitt eget, fredelige fristed. Her tilbringer hotelleieren Yuji (Ken Mitcuchi), den eldre yoga-instruktøren Sakura (Masako Motai) og den unge biologilærerinnen Haruna (Mikako Ichikawa) dagene med å tilbrede mat, spille mandolin, og kultiverer kunsten å kunne ”skumre”; bare lene seg tilbake og reflektere.
Hver dag leder Sakura øyboerne i sin egen form for morgengymnastikk, og serverer deretter verdens beste kvernede is fra en liten kiosk på stranden. Den oppknepte strampinnen Taeko har først store vanskeligheter med å finne seg til rette blant disse kryptiske dagdriverne, men lærer seg snart å sette pris på både selskapet og stillheten. Oppdager at livsnytelse ikke dreier seg om de monumentale opplevelsene, men de små øyeblikkene man deler med andre. Finner roen. Tar livet med knusende ro, slipper sin tunge bagasje, ser på bølgene og lader opp batteriene. Noe som noen og enhver av oss sannelig kan ha godt av å gjøre fra tid til annen.
”Briller” kan ikke akkurat kalles et hastverksarbeid, og følger i sporene til regissør Naoko Ogigamis forrige film: ”Kamome Diner” (2006), som deler den samme varsomme humoren, tilbakelente tempoet og flere av hovedrolleinnehavere. Ogigami er kanskje i overkant enigmatisk og symbolkåt, men ”Briller” er en kinoopplevelse man kun kan få utbytte av hvis man stiller seg inn på samme frekvens som filmen, og gir seg hen til den søvnige fortellerytmen. Denne anmelder kan til tider ha en lav toleransegrense for smalfilmer som forlanger en stor dose tålmodighet, men i ”Briller” er den sedate stemningen hele poenget. Så stress ned, pust ut, slapp av og ta det piano et par timer. Det har du fortjent.
8
