Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /
Ein, zwei, die! 1 kommentar
Zombiene i Norges første splatterkomedie innfrir de fleste forventningene, og er også plukket ut til den prestisjetunge Sundance-festivalen. Foto: Sveinung Svendsen/Euforia Film
Norges første splatterkomedie innfrir de fleste forventningene man måtte ha når det gjelder nazizombies, tarmspising og makaber mutilasjonsmoro med motorsag.
Med «Død snø» har Tommy Wirkola og makkeren Stig Frode Henriksen tatt et teknisk kvantesprang fra sin hjemmesnekrede, rølpete lokalrevykomedie «Kill Buljo» – som tok igjen mye av det den manglet i kompetanse med en smittende entusiasme. «Kill Buljo: The Movie» ble sett av 90.000 nordmenn på kino, solgte i bøtter og spann på DVD – og ble dessuten solgt til en rekke land rundt om på kloden. Den var dessuten til tider skikkelig morsom, og da kan man jo tilgi mye. Suksessen har gitt radarparet sjansen til å lage sin første helproffe kinofilm med et budsjett på rundt 14 millioner riksdaler. Angivelig den aller første, helnorske splatterkomedien som settes opp på kino her hjemme. Definitivt den eneste med nazizombier!
Iltre nazizombier
Åtte medisinstudenter (deriblant Charlotte Frogner, Lasse Valdal og Jenny Skavland) drar til en avsidesliggende hytte på Finnmarksvidda for å drikke inn påskeferien, men de har ikke området for seg selv. Den første halvtimen er konvensjonell nok, men så skjer det saker. En mystisk vandringsmann (Bjørn Sundquist) advarer dem om at en bataljon med udødelige nazister har herjet stedet siden 1940-tallet, under ledelse av den demoniske kommandanten Herzog (Ørjan Gamst). Snart er hytta under angrep av iltre nazizombier, noe som leder til mange avrevne lemmer, kreativ mutilering og mye splatter-slapstick. Wirkola knusler ikke med gørret, akkurat. Her spruter det digitale blodet rundt i alle retninger og tarmer trekkes ut i mange meters spennvidde. Alt iscenesatt med lystig sans for komiske overdrivelser.
For å understreke toneleiet «Død snø» legger seg på, er en av karakterene ikledd en «Braindead» T-skjorte, mens «Evil Dead» er et samtaleemne. Wirkola og Henriksen har åpenbart sett nok zombiefilmer til treffsikkert å kunne gjøgle med sjangeren, men ikke riktig nok til å bry seg en døyt om mytologiene rundt levende døde på film. Akkurat hvordan nazisoldatene ble zombier er ikke noe filmen gidder å henge seg opp i, og de ser ikke ut til å ha noen annen motivasjon enn å være filmmonstre som popper opp av snøen med jevne mellomrom. Alle lar seg lett avlive uten hodeskudd, så både motorsag, hammer, hagle og snøscooter fungerer brillefint som forsvarsvåpen. Ingen av dem ser direkte skremmende ut, men sminkeeffektene er jevnt over av høy klasse.
Manuset her er ikke overdrevent gjennomarbeidet, og «Død snø» vakler litt i overgangen mellom seriøse skrekkscener og bred gjøgling. Ikke fullt så bred og parodisk som «Kill Buljo», men ofte oppriktig gøyal, rett som det er spennende – og absolutt bra iscenesatt.
Frisk og hemningsløs
Wirkola får dessuten gullstjerne i margen for vittig bruk av norsk musikk. Han starter filmen med «Dovregubbens hall», og iscenesetter en veldig gørrete nazizombie-massakre til tonene av Åge Aleksandersen. Dialogen flyter naturlig, og mesteparten av de unge skuespillerne utmerker seg, særlig «Mongoland»-kjenningen Vegar Hoel, Stig Frode «Buljo» Henriksen og Jeppe Laursen. Som forventet stikker Bjørn Sundquist av med hele kalaset i en karismatisk gjesterolle, og er så knakende bra at filmen blir litt skadelidende da han forsvinner ut av handlingen på et tidlig tidspunkt. Et smart trekk hadde nok vært å gi Sundquist større plass, så vi får håpe han gjenoppstår i oppfølgeren. Gjerne som en zombie, da.
Ok, «Død snø» er ikke like stilsikker som for eksempel forbildet «Brain Dead», men det er jo skikkelig oppløftende at en såpass frisk og hemningsløs film som dette overhode er laget i Norge. Vi har hatt en oppblomstring av norsk sjangerfilm de siste årene, og «Død snø» sklir bra inn i rekken etter mer tradisjonelle, seriøse bidrag som «Fritt vilt», «Villmark» og «Rovdyr». Sånt trenger vi mer av! Peter Jackson startet jo opp med den skranglete «Bad Taste» før han gikk over til stadig større ting, så det skal bli spennende å se hva Wirkola og Henriksen bedriver om en ti, tjue års tid. En norsk «Ringenes Herre»-trilogi, kanskje?






