Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /
Større, ikke bedre
Større er ikke nødvendigvis bedre. Det ser man med full tydelighet i del to av Narnia-sagaen.
- Regi: Andrew Adamson
- Land: USA/England
- År: 2008
For 1,25 milliarder kroner har man selvsagt fått til en og annen imponerende scene. Men den engelske atmosfæren i første del av filmen er vannet ut, og det samme er karakterene.
Det ligger i sakens natur at det hele vil bli en light-versjon av «Harry Potter» og «Ringenes Herre», gitt at man peiler seg inn på et yngre publikum. Men dette gjør også at filmen – som er den andre filmen som bygger på C.S. Lewis' eventyrserie – blir en smule schizofren. Det handler tross alt om fire barn som unnslipper andre verdenskrigs London-bombinger, for å havne i helt andre sverdsalg i fantasiriket Narnia. Og da blir det litt underlig at selv de voldsomste kamper kan finne sted uten at man ser et eneste reelt mannefall.
Langtrukken sverdkamp
I barnas London-virkelighet har kun et år passert siden de returnerte fra Narnia i filmen «Heksa, løven og klesskapet». Det magiske hornet blåses igjen i Narnia. I dette fantasilandet, der barna en gang var konger og dronninger, har hele 1300 år passert. De opprinnelige Narnia-boerne er forvist til de dype skogene i utkanten av riket. Nå er det Telmarinerne som råder, med den maktsyke Miraz i spissen. Håpet rettes mot prins Caspian, den eneste som kan forene småfolket i Narnia med Telmarinerne.
Fokuset er på slagscenene i en helt annen grad enn i forrige film. Det holder ikke med en langtrukken sverdkamp for at kravet om en større og voldsommere film skal innfris, to må til.
Morsom mus
De fire barna blir nærmest staffasje her, ingen av dem driver handlingen videre. I stedet satses det på forvokste mus med imponerende sverdkunster og kortvokste narnianere med tilbakelent overlevelseshumor. Og musen er ganske morsom, det innrømmer jeg, men den er likevel enda et tegn på at her har produsentene vært opptatt av å løfte fram bokens humoristiske «elementer», ikke av å fortelle en historie.
Et «must» for barn mellom åtte og fjorten blir filmen uansett, men denne gangen vil trolig interessen begrense seg til kjernegruppen.
