Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /

Beste Veum så langt

«Falne engler» er en moderne thriller uten samlebåndspreget som serier lett kan få. Nerven og drivet er en divisjon over de tidligere Veum-filmene.

Regissør Morten Tyldum har blitt et friskt pust for serien, han tar Veum på alvor som spenningsdrama. Så har han da også en av de aller beste Veum-bøkene som grunnlag. Mye av historien er forandret, men på en måte som beholder kjernen av bokens plot. Fortsatt er dette en historie om skyld, og om barnet som offer, et tema som gjerne går igjen hos opphavsmannen Gunnar Staalesen.

Det er med et visst grøss vi konstaterer at dette er den Veum-filmen som fungerer best som drama, for Tyldum og manusforfatter Moldestad går vågalt langt for å skape dramatikk. I filmversjonen er det ikke bandmedlemmene som tas av dage en etter en. Det viser seg at morderen i stedet er ute etter ikke bare kjærestene til bandmedlemmene, men også barna deres. Her kommer en av filmens styggeste scener inn. Også den er mesterlig oppbygd, så Tyldum får være tilgitt.

De som kjenner boken og kanskje teaterversjonen, vet at dette er en av de mest dystre Veum-historiene. I teaterversjonen ble det en smule ubalanse mellom dysterhet og nostalgi. Fordi filmen løper linen helt ut og blir en moderne, mørk thriller der også bandet er musikalsk oppdatert, så blir det ingen stilforvirring her.

Bokens Bergen Beat-band er blitt til moderne band og minner mer om DumDum Boys enn om Stringers. At hele handlingen er nåtid gjør filmen strammere og tettere.

Startvanskene fra forrige kinofilm er helt ryddet vekk, her sitter spenningen fra starten av, men blir virkelig til å ta og føle på i klimaks. Tyldum gir også Bergens-skuespillere en sjanse. Ikke minst Ragnhild Gudbrandsen kvitterer med noen intense scener. På skuespillersiden må også nevnes nykommeren Per Kjerstad gir. Han gir frontfiguren og manipulatoren Jacob en tvetydig, kald intensitet. Bokens Veum ble et skakkjørt vrak i kjølvannet av de dramatiske hendelsene i denne historien. Hvis film-Veum kan riste av seg dette dramaet i en håndvending, så vil det forundre meg.