Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /
Sentimentalitet som sparker
Medrivende og trist, sår og eksplosiv. «Mannen som elsket Yngve» er tross svake punkter en film som snakker til både hjertet og hjernen.
- Regi: Stian Kristiansen
- Land: Norge
- År: 2008
Filmer
Mode Steinkjer
Mode Steinkjer er kulturredaktør i Dagsavisen.
Førsteelskeren
Vår nye alternative filmhelt har sex med dama, men drømmer om en annen gutt i «Mannen som elsket Yngve».
Det er befriende å se en film som formelig flyter ubesværet på en god historie, gode figurer og en energi som kommer av selve handlingens premiss og dens miljømessige plassering. Den er en vellykket filmatisering av Tore Renbergs roman, men blir også et selvstendig kunstnerisk prosjekt til tross for at den følger bokens hovedspor.
Filmen handler om å forme sin egen nåtid og framtid, om å finne svarene på hvem man er både som menneske og som venn. Ikke minst er det en film om relasjoner til andre mennesker, der hovedpersonen Jarle Klepp rives mellom den fraskilte morens interesser og sine egne behov.
Det er slutten av 1980-talet, det er Stavanger, før mobiltelefonens og mp3-spillerens tid, og Jarle Klepp digger Raga Rockers, rockedrømmen med Mattias Rust Band, vennene og kjæresten Katrine. Så begynner en ny gutt i klassen. Yngve blir for Jarle en forunderlig tiltrekning som bryter idyllen og truer Jarles eksistens slik han kjenner den. Forholdet som langsomt bygges mellom Jarle og Yngve er skjørt og spenningsfylt, men også skjult.
Etter noen fantastiske anslag på filmen, er det i oppbyggingen av de motstridende følelsene at regissør Stian Kristiansen sliter med å treffe det dybdenivået som forholdet krever, men i siste halvdel av filmen kommer han dit han skal. «Mannen som elsket Yngve» kan ses som en ungdomsfilm, en oppveksthistorie som er universell, men også så allment tilgjengelig gjennom sprellende humor, levende replikker og tematikk, at den blir en generasjonsfilm mer enn en tittel styrt inn mot en spesiell aldersgruppe.
Musikksporet er fantastisk, og resultat av et omfattende arbeid med å finne de riktige sangene og tilegne seg rettighetene til disse. Samlet blir denne hardtslående cocktailen et identifiserende element som drar oss gjennom hele filmen.
Skuespillerne gir filmen liv og følelse av friskhet. Rolf Kristian Larsen som spiller Jarle Klepp er et funn, med et tøft og særegent utseende som utsondrer sårheten og usikkerheten til et ungt menneske midt i en brytningstid. For Jarle gjelder det både i kjærligheten, i legning, i musikksmak og i vennskap. Ida Cleve Broch har i denne filmen mer å spille på enn «Switch», og i rollen som Katrine står hun fram som en skuespiller med framtida foran seg. Arthur Berning er herlig som den alternative Helge, og blir filmens energiske sidespor, mens Ole Christoffer Ertgaard former den viktige katalysatoren Yngve som en skikkelse man tror på i alle ledd.
«Mannen som elsket Yngve» er blitt en god og viktig film, som fanger en tilstand og en brytning snarere enn å kommentere en spesiell tid eller et geografisk punkt. Begge disse tingene er selvsagt viktige for hvordan filmen fornemmes og føles, ikke minst på et humoristisk plan, men de er underordnet historiens alvorlige og sentimentale klangbunn, som er fint utformet og fundert på bakgrunn av Tore Renbergs mangefasetterte observasjonsevne.
6
