Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /
Rekviem for en ødelagt monsterserie
Dersom du ønsker å se en kvalitetsfilm, får vi håpe dette bildet skremmer deg unna Aliens vs. Predator Requiem. Foto: 20th Century FOX
To raser fra ytre verdensrom får dødsstøtet i denne unødige, gledesløse, spenningsberøvede, IQ-befridde B-rullen.
- Regi: Colin Strause & Greg Strause
- Land: USA
- År: 2007
Filmer
Espen Svenningsen Rambøl
Espen Svenningsen Rambøl
Ingen hadde forventet at «Alien vs. Predator – Requiem» (forkortet «AVPR») ville nå opp til anklene på filmklassikerne «Alien», «Aliens», eller engang «Predator». Men er det for mye å håpe på at den tangerte den ekstremt middelmådige forgjengeren «Aliens Vs. Predator»? Åpenbart.
Allerede i begynnelsen begår «AVPR» sin største bommert, ved å tro at vi for et sekund er interesserte i disse gørrkjedelige pappfigurenes kjærlighetsliv og konflikter. Vi er her for å se Aliens i heftig nærkamp med Predators, men det blir vi til stor del snytt for.
Dette er Aliens i flertall og Predator i entall. Samt en snodig hybrid kalt «PredAlien», som ser ut som en jamaicansk Alien med rastafletter. Nuvel. En ensom Predator drar til jorden for å rydde opp i problemene hans forgjengere etterlot seg, omtrent som Harvey Keitels rollefigur Wolf i «Pulp Fiction». Han er ute etter å slette alle spor av Aliens og Predators fra jorden, men tar seg allikevel tid til å flå en politimann levende, bare for å skape panikk i byen. Snart er hele området en krigssone full av iltre Aliens, der en liten gruppe overlevende forsøker å komme seg ut av byen i live mens Predatoren dreper Aliens i dunkel belysning. Ikke at vi bryr oss et døyt om hvorvidt noen av dem overlever.
«AVPR» er Strause-brødrenes første spillefilm. Det merkes. De pøser på med gørrete effekter, alt iscenesatt uten entusiasme. Dette er en actionfilm, ingen grøsser, men Strause-brødrene spolerer alle tilløp til spenning med sin inkompetanse.
Det aller største problemet her er allikevel manuset (av talentamøben Shane Salerno), et idiotisk formeloppkok av actionklisjeer som ser ut til å være skrevet med fargeblyanter. Sjarmløst spilt av en gjeng med anonyme TV-skuespillere, og blottet for interessante karakterer. Ingen kan beskylde Paul W.S. Andersons «Alien vs. Predator» for å være et verdig bidrag i serien, men den var et mesterverk i forhold til dette sølet.
6
