Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /

Gull alt som glimrer

Et Shakespeare-drama i kinesisk forgylt utgave: Gong Li i rollen som keiserinnen i det som er den dyreste kinesiske filmen i historien. Foto: Nordisk Film

En storslått, fargesprakende og gruoppvekkende film om keiserlig renkespill i Tangdynastiets Kina.

Alle gode ting er tre for Zhang Yimou. Etter at han ga etter for sine lyster og lagde de historiske kampfilmene «Hero» og «Flygende dolker», har han nå perfeksjonert sitt håndlag med det episke og historiske dramaet. «Slaget om den forbudte by» («Curse Of The Golden Flower») er i så måte det mest storslagne du har sett innen asiatisk film, et epos som reflekterer det nå tusen år gamle Tang-dynastiets umenneskelige overdrivelseskunst og fargesprakende symbolisme.

Yimou skaper sin fortelling ut fra sagnene om den keiserlige familien og i tråd med det kinesiske ordtaket «Gull og jade på utsiden, råte og forfall på innsiden». Det kunne like gjerne vært et Shakespearedrama i en kinesisk forgylt utgave, for her spiller dramaet og gullet likeverdige hovedroller i seg selv, gjennom kostymer (de tyngste veide 40 kilo), kulisser og i selve glansen filmen utstråler.

Sentralt står Zhang Yimous muse gjennom seks filmer, skuespilleren Gong Li i rollen som keiserinnen. Med henne som et viktig omdreiningspunkt tar handlingen utgangspunkt i en årlig festival som keiseren overraskende vender hjem til sammen med en av sine sønner.

I palasset sitter keiserinnen, som plages av sykdomstegn og matres av det intime forholdet hun i flere år har hatt til sin stesønn, kronprinsen. Han derimot planlegger å flykte sammen med livlegens datter. Keiserens tilbakekomst skjuler også dulgte hemmeligheter i form at et renkespill som fører til at hele denne lille kretsen av personer utsettes for hendelser og trusler som skal få uante konsekvenser for både dem selv og palassets framtid.

Mens «Hero» og «Flygende dolker» var preget av mer action enn regelrett handling, er «Slaget om den forbudte by» lagt mer innviklet i sin utforming, og den jobber seg nok vel mye gjennom konspirasjonene og de jade- og blomsterbelagte korridorene i det keiserlige palasset før den tar av i scener som etterlater deg mållås. Det er ikke bare regissørens mest omfangsrike film til nå, men også den dyreste kinesiske filmen i historien. Som tidligere er det også her de slående slagscenene, mobiliseringen av folkemengdene og de ypperlig koreograferte kampscenene som Yimou vektlegger i sin regi. At tusenvis av krigere kledd i gull angriper i et fargesprakende lysspekter er imponerende å se på, men like imponerende er de mindre kampene mellom armerte og sverdbevæpnede krigere og ninjaer, og der Yimou finpusser hver eneste detalj med flygende angrep og spektakulære vendinger.

I samme åndedrag lager Yimou en systemkritisk film som viser den korrumperte makten og den fornedrende råskapen som ligger i ethvert svik som rammer en nasjon. Hvordan dette virker inn på de involverte individene er godt illustrert i en film som kunne blitt overlesset hadde det ikke vært for det menneskelige aspektet i Yimous regi.

Alle kinesiske regissører med respekt for seg selv skal lage minst en «sverdkamp»-film i løpet av karrieren, har Zhang Yimou sagt. Selv har han nå fullført en estetisk eminent og frittstående trilogi som skal bli vanskelig å overgå for neste generasjon kinesiske regissører.

* Åpningsfilm på Film Fra Sør. Ordinær premiere 12. oktober.