Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /

Matt i pelsen

Trond Espen Seim (35), alias Varg Veum, gjør seks filmer på 14 måneder i Bergen. Fredag har den første i rekka premiere – og han er allerede sliten.

BERGEN (Dagsavisen): Oslo-gutten har bodd i Bergen det siste året. Fire Varg Veum-filmer er innspilt. To gjenstår.

Neste film, «Kvinnen i kjøleskapet», starter innspilingen bare noen dager etter premieren fredag. Ukedagene er allerede viet til leseprøver i Oslo.

– Det har væt litt tungt den siste uken. Jeg er sliten etter «Falne engler». Den var intens. Morten Tyldum er en krevende regissør, med positivt fortegn.

Det hjelper ikke på overskuddet at han for 11 uker siden ble pappa til sitt første barn, lille Olivia.

– Det er ikke lenger like ålreit å ringe hjem, si at du må jobbe en time overtid, smiler Seim bak kaffekoppen.

– Jeg er flink til å prioritere jobbingen, men nå har jeg plutselig begrenset med tid. Da jeg jobbet på Den Nationale Scene tidligere, dro jeg opp til Rundemannen om morgenene for å pugge tekst. Det går ikke lenger. Tiden er blitt mer dyrebar. Men det å bli far gir også et overskudd som er vanskelig å forklare.

Bergensk

Familien bor rett ved Skansen i Bergen, et steinkast fra huset der Gunnar Staalsesen skrev Varg Veum-bøkene og et steinkast fra Veums egen adresse, Telthussmauet.

– Gunnar har virkelig skrevet om nabolaget sitt, ler Seim og klør seg lett i det gråstenkede skjegget vi får se når den første Varg Veum-filmen har premiere til uka.

– Jeg foretrekker å gå med skjegg, men må la det gro litt ekstra nå. Jeg skulle gjerne hatt litt kortere hår. Det er uansett ikke noe jeg tenker mye på. Det gir en ålreit look, ikke så velfrisert og ordentlig.

– Hva med Vargs svarte jakke?

– Vi brukte uker på å finne den rette. Vet ikke hvor mange jeg prøvde før vi endte opp med den jeg har nå, en slags moderne trenchcoat. Når jeg kommer i svart nå, skjønner jeg hvor jeg er, sier han.

Den første av spillefilmene, «Bitre blomster», har premiere fredag. Filmen ble spilt inn i fjor høst. I forkant var det mye diskusjon i om valget av ham som Varg. «Hvorfor ikke en som snakker bergensk?», mente mange.

Seim har selv ikke blitt utsatt for plager av engasjerte bergensere etter at filminnspillingene startet.

– Jeg er lite ute. Som person gir jeg vel heller ikke folk så mange muligheter til å gå direkte på meg. Slik er jeg bare. Men jeg skjønner reaksjonen, sier han.

Fire regissører

Fredagens premiere, «Bitre blomster», regissert av Ulrik Imtiaz Rolfsen, er filmen som skal etablere Varg i folks bevissthet. Dette var de veldig bevisst på under innspillingen.

– Jeg likte Ulriks «Izzat» veldig godt, det å beskrive denne generasjonen med innvandrere gjennom outrerte og litt store karakterer. Jeg merker det samme i «Bitre blomster». Vi skaper arketyper. Og filmen er mer plotdrevet, det visuelle ser veldig flott ut, sier Trond Espen.

Fire kinofilmer skal lages av i alt tre regissører. Og han påstår at det blir mer psykologi i filmene den andre Varg-regissøren Erik Richter Strand har laget, «Tornerose sov i hundre år» og «Din, til døden». I Morten Tyldums «Falne engler» møter han også igjen fortiden.

– Hvilke av filmene var mest komplisert for deg som skuespiller?

– Den første. Alt er nytt. Jeg vet at jeg skal spille rollen seks ganger og må holde igjen.

– Du drikker pils med Staalesen før hver filminnpilling?

– Vi møtes i Varg Veums hjørne på Strand, ja. En viktig rutine. Vi tar jo barnet fra Gunnar i disse filmene. Og han kan lett bli satt på sidelinjen, sier Seim.

Han synes disse kveldene er kjempeålreite.

– For at jeg skal kunne holde meg fast i karakteren, er det viktig å kunne samtale med ham, stille spørsmål, gå tilbake til utgangspunktet. Noe annet ville vært dumt. Det hadde vært som å sitte i nærheten av Shakespeare og ikke pratet med ham, smiler Seim.

– Gunnar er en utrolig god ambassadør for hele filmprosjektet.

De to siste er TV-filmer, med Aleksander Eik som regissør. Her vil de sosiale kommentarene til Gunnar få mer plass, tror Seim.

Floberg-skryt

Bjørn Floberg går også igjen i alle seks filmene som politietterforsker Hamre.

– Når jeg har hovedrollen, er jeg avhengig av at andre skuespillere gir meg energi. Bjørn er veldig ok slik. Forholdet mellom Varg og Hamre er litt spesielt. Veum savner en farsfigur, mens Hamre, som er bundet av systemet, savner friheten som Veum har, sier Seim.

Både Pia Tjelta og Sølje Bergman spiller kjærester til Varg Veum. Dette sier noe om privatdetektivens personlighet.

– Varg er lukket i forhold til vennskap generelt og kjærlighet spesielt. Han blir ikke værende lenge på ett sted, er gjerrig med seg selv, viser ikke for mye følelser, sier hans alter ego og gjesper lett morgentrøtt når vi treffes mellom bleieskift og tekstpugging.

Trond Espen Seim gjør seks filmer på 14 måneder i Bergen. For de fleste norske skuespillere er det mer enn nok. Likevel hadde en travel Seim tid til å ta seg sommerjobb i Erik Poppes «De usynlige».

– Jeg er på en del prøvefilminger uten å få napp. Erik ga meg en kjempesjanse sist, med «Hawaii, Oslo». Og jeg skjønte at dette manuset var skrevet med meg i tankene.

Rollen som en far som mister barnet sitt, var spesiell for den nybakte pappaen.

– Jeg møter barnemorderen i filmen. Mine egne følelser kommer klart frem i den scenen. Jeg kunne ikke la være å bruke dem, sier han.

Teatermannen

Han har alltid sett på seg selv som en teatermann. Nå har han vært borte fra scenen i halvannet år.

– Jeg så «Markens Grøde» i Oslo her om dagen. Da kriblet det. Kan sammenlignes med det å være musiker – alle vil jo spille live. Film gir ikke den samme responsen.

– Har du fått tilbud fra Den Nationale Scene?

– Nei. I så fall måtte det ha blitt på stykkontrakt. Teatret i Bergen driver rovdrift på skuespillerne. Derfor kan jeg ikke bli boende i Bergen på permanent basis, sier Seim.

Innspillingen av den siste Varg Veum-filmen, «Døde hunder biter ikke», er ferdig til jul. Da venter Nationaltheatret.

Men det kan fort bli en retur til Bergen. For det er langt fra utenkelig at seks nye «Varg Veum»-bøker kan bli overført til film.

– I så fall er jeg klar, men det blir ikke neste år. Filmjobbingen gir meg en økonomi som ikke er mulig å oppnå på institusjonsteater. Vekselbruk frister.