Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /
Som et barn ser det
En usedvanlig vellykket animasjonsfilm, med en alvorlig tematikk som behandles på poetisk og humoristisk vis.
- Regi: Marjane Satrapi og Vincent Parronaud
- Land: Frankrike
- År: 2007
Filmer
Mode Steinkjer
Mode Steinkjer er kulturredaktør i Dagsavisen.
Iranske Marjane Satrapi fikk internasjonal oppmerksomhet da hun utga tegneserien «Persepolis». I filmversjonen som hun selv står bak, er hun tro mot den samme svarthvite teknikken, men innlemmer også her duse farger i en medrivende og fantastisk animasjon. På slående måte understreker lys og skygger spenningen i hennes personlige historie om oppvekst, opprør, fundamentalisme, revolusjon og islam i hjemlandet Iran. I dag er Satrapi bosatt i Frankrike, men revolusjonen sett gjennom barnets øyne gir et oppsiktsvekkende, nært og ikke minst annerledes blikk på landet enn vi er vant til. Det er vel å merke et blikk myntet på et voksent kinopublikum, men i så måte har den bredere appell enn de fleste andre filmer med tilsvarende tematikk.
Filmen er ikke bare en personlig dannelseshistorie, men også fortellingen om en nasjons transformasjon. Med rørende naivitet og stor humor skildrer Satrapi hvordan kvinnene tvinges til å gå med slør, hvordan kulturuttrykk og politisk opprør slås ned på og vanlige folk forfølges. Men mest av alt er dette en historie om hvordan livet går videre bak angsten, hemmeligholdet og de fysiske begrensningene, hvordan Bee Gees, punk og Iron Maiden-plater kjøpt illegalt blir like viktige holdepunkter i livet som bestemorens kloke livssyn og overlevelsesevne. Noe av det sterkeste med filmen er nettopp hvor godt hun skildrer kvinnene og deres kamp, hvordan dagligdags tale, individualitet og absurd situasjonskomikk skaper et frirom fra frykten og undertrykkelsen.
Satrapi vokste opp i en intellektuell og politisk bevisst familie, og ble oppmuntret til å dyrke sin egenidentitet. At hun sendes til Østerrike som 14-åring beror på at foreldrene skjønner at hennes oppsetsige natur og opposisjon ikke kan eller bør temmes, men for det snart voksne barnet byr møtet med vesten på nye slag om kulturforståelse og identitet. Dette står sentralt filmen gjennom, også i fortellingene om når hun flytter tilbake til Iran som voksen kunststudent og vil forandre systemet innenfra. Den klare politiske tonen i filmen, samt hovedpersonens bruk av alkohol og samtaler med Gud, har gjort filmen kontroversiell. Den er et varmt forsvar for personlig frihet og integritet, og med klokskap og formidabel formidlingsevne som ballast, viser Satrapi hvor korrumperende ideologier og dogmer kan være, ikke bare på et barnesinn, men også på et helt samfunn.
6
