Dagsavisen.no / Kultur / Filmer /
Borgens Statoil-raid
- Regi: Erling Borgen
- Land: Norge
- År: 2007
Mode Steinkjer er kulturredaktør i Dagsavisen.
«I stedet for å bringe demokrati til oss har Statoil foretrukket et diktatorregime.», sier en fagforeningsaksjonist som arbeider for oljearbeidernes rettigheter i Aserbajdsjan.
Uttalelsen faller i filmen «I skyggen av Statoil», Erling Borgens tredje film i dokumentarserien «Det uskyldige Norge». Hans første, «Et lite stykke Norge», vakte debatt da NRK nektet å vise filmen. Den ble fulgt av «De fattiges plass», og nå kommer «I skyggen av Statoil», som tar for seg Statoils interesser i oljelandet Aserbajdsjan, et land sjefen for OSSEs kontor i hovedstaden Baku sier er sykelig korrupt.
Filmen handler ikke så mye om selve Statoil, som hvordan det norske selskapet blir en medspiller i land med omfattende korrupsjon, brudd på menneskerettighetene og utstrakt fattigdom på bekostning av den allmektige presidentfamilien Alijev.
Statoil har tunge finansielle forgreininger i Aserbajdsjan, og har investert 20 milliarder kroner bare i olje- og gassterminalen Sangachal utenfor Baku. Borgen veier det etiske belegget til Statoil ved å skildre aserbajdsjanernes levevilkår og den kampen de fører mot regimet. Han tar utgangspunkt møtet med enken til en myrdet avisredaktør, som nå er bosatt som flyktning på Gjøvik.
Borgen intervjuer tidligere Aserbajdsjan-ambassadør Steinar Gil, som bekrefter at demokratiet står svakt i landet, mens Terje Nylund i fagforbundet SAFE mener Statoil ikke burde vært i et land man må betale millioner av kroner som går rett i styresmaktens lommer. Statoils representant hevder at selskapet driver forretninger i landet etter etiske retningslinjer, men medgir at demokratiseringen ikke har kommet så langt som de kunne ønske seg.
I det svaret reiser Borgen spørsmålet som bærer filmen. Hvordan kan Statoil som et statlig norsk selskap forsvare virksomhet i et land der oljeindustrien og inntektene den genererer skaper demokratiske skjevheter og fattigdom.
Jens Stoltenbergs hyllesttale fra tiden som olje- og energiminister går igjen som et mantra gjennom filmen, og det utfordrer når det hevdes at det er president Alijevs portrett som henger på Statoils kontor i Aserbajdsjan, og ikke kong Haralds.
Filmen mer enn antyder at oljerikdommene og de multinasjonale selskapenes investeringer og foretak i landet kun bidrar til å styrke Alijev-klanens og overklassens rikdom. Med kløktig bruk av musikk, visuelle virkemidler, skildringer av det aserbajdsjanske samfunnet og hovedvekt på personlige møter og drivende intervjuer, har Borgen laget en film som griper en debatt om Statoils internasjonale interesser som vel å merke ikke er ny, men som man ser behovet av at blir belyst på ny.
«I skyggen av Statoil» er en av disse filmene der temaet blir så altomgripende at det påkaller avmaktsfølelsen, en film som er med på å bekrefte at det storpolitiske spillet rundt oljen i nær sagt alle henseende stiller demokratiske prosesser og menneskerettigheter i skyggen. Heldigvis har ikke Erling Borgen heller denne gangen latt seg overmanne av denne avmaktsfølelsen.
* Filmen vises på Filmfestivalen i Haugesund i dag, og vises på TV 2 senere i høst.





