Filmbransjen: «Et løftebrudd»

Dette sier filmprodusent Frederick Howard, i styret for Virke Produsentforeningen. Han er skuffet over manglende midler til norsk film- og tv-produksjon på statsbudsjettet for 2017.

Tidligere denne uken ble det klart at kulturminister Linda Helleland ikke ville være tilstede for å legge fram årets kulturbudsjett. Hun valgte istedet å holde foredrag på en internasjonal konferanse om idrett og tro i Vatikanet.

Før kulturbudsjettet ble lagt fram torsdag, hadde kulturdepartementet meldt en 11 millioners økning i midlene til insentivordningen for internasjonale filmproduksjoner i Norge. Både Produsentforeningen og opposisjonen understreket at dette måtte følges av en tilsvarende økning i NFI-potten for produksjonsstøtte til norsk film.

Les også: Drar til Vatikanet - dropper kulturbudsjettet

Reelt kutt

I går kom svaret: Norsk Filminstitutt får en reell nedgang i bevilgningene for 2017 på 1.6 millioner. Nedgangen kommer fra bortfallet av vederlagsinntekter fra TV2 på 11 millioner, siden kanalen ikke søkte på ny konsensjon som allmennkringkaster. Dette er ikke kompensert for i 2017-budsjettet, konstaterer NFI.

– Vi hadde søkt om en økning på 36 millioner. Bevilgningen på posten for Filmfondet innnebærer rellt sett et kutt på 1.6 millioner. Det betyr mindre penger til utvikling og produksjon av norske filmer, tv-serier og spill, sier avdelingsdirektør Stine Helgeland i NFI, som understreker:

– Vi er glade for at vi fikk en økning i insentivordningen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Snømannen

Kulturbudsjettet som ble lagt fram torsdag inneholdt en rekke tiltak for å styrke privat kapital i kulturlivet: Økt gaveforsterkningsordning, økning til Talent Norge, økt satsing på kulturnæring gjennom Innovasjon Norge, og økning insentivordningen for å få internasjonal filmkapital til Norge.

Det var kulturminister Torhild Widvey som innførte insentivordningen, som trådte i kraft i 2016. Den gir inntil 25 prosent refusjon for kostnader til internasjonale filmproduksjoner innspilt i Norge. For 2016 gikk 40 millioner av 45 millioner i insentivordningen til innspillingen av Hollywood-filmen «Snømannen».

Kommentar: Bortreist i gjerningsøyeblikket (Mode Steinkjer)

– Skuffet

– Jeg er skuffet. Dette er et kulturbudsjett rettet mot reiseliv og leverandørledd - hoteller, utstyrsutleie og catering. Det er ikke kreativ næring slik jeg ser det. Norske kulturskapende aktører får ikke ta del i dette insentivet. Det har ingen positiv effekt på norsk kulturproduksjon. Dette er et næringspolitisk tiltak som er feilplassert på kulturbudsjettet, mener Frederick Howard, som understreker:

– Gang på gang er filmbransjen blitt lovet at denne insentivordningen ikke skulle gå på bekostning av norske filmproduksjoner. Nå er det akkurat det som er skjedd. Dette er et løftebrudd. Og jeg skulle gjerne sett at kulturministeren var her og stilte i debatten selv, istedenfor å sende statssekretæren.

Les også: Forventer film-økning fra Helleland

– En beskjeden sum

– Kulturbudsjettet er preget av en generell satsing på kreativ næring, som også filmfeltet vil nyte godt av, kommenterer statssekretær Bård Folke Fredriksen.

– Det er mange gode grunner til å øke filminsentivordningen. Norske filmarbeidere kan lære mye av å jobbe med store internasjonale filmer og tv-serier, og dette vil på sikt gjøre norsk film og tv bedre, sier Fredriksen, som også påpeker at kulturdepartementet har bevilget fire millioner til det nye Viken Filmsenter i Oslo.

– Det var forventet at TV2-inntektene på 11 millioner ville falle bort. Skulle vi kompensert for dette, måtte det gått på bekostning av andre gode tiltak på kulturområdet. Og vi bruker tross alt over 700 millioner på film. Jeg tror ikke det er klokt å sette den samlede satsingen på norsk film opp mot en beskjeden sum som vi bruker på insentivordningen. Den er et supplement, sier Fredriksen.

Ap: – Svakt

– Et utrolig svakt kulturbudsjett. Uten satsing på noe som helst, sier Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson Annette Trettebergstuen.

– Selv etter tidenes største oljepengebruk finner regjeringen ikke plass til å prioritere verken kultur eller frivillighet. Det som stikker av med økningen på 400 millioner i kulturbudsjettet, er i praksis kulturarv og satsingen på kulturnæring. For det øvrige kulturfeltet er det relle kutt.

– Denne regjeringen sporer av i retningen på kulturpolitikken. Den tar ikke hensyn til de relle behovene i kulturlivet, mener  Trettebergstuen.