3
ACTION
«Transformers: The Last Knight»
USA, 2017
Regi: Michael Bay
Ja, det har faktisk gått ti år siden første «Transformers»-film hadde premiere, og i løpet av den tida har denne lukrative serien blitt et symbol på alt som er galt med den amerikanske filmindustrien. Personlig har jeg sittet bedagelig på gjerdet gjennom hver bidige film. Ikke ung nok til å ha et nostalgisk forhold til Hasbros plastleketøy, men samtidig barnlig nok til å se underholdningsverdien i gigantiske roboter som denger løs på hverandre. «Transformers: The Last Knight» er selvsagt ikke noens definisjon av severdig, men serverer akkurat det man kan forvente av en femte «Transformers»-film. Enda mer av akkurat det samme; en utmattende kakofoni av digitale spesialeffekter, aggressivt lyddesign, epilepsifremkallende redigering, konstante eksplosjoner, samt en foraktfull mangel på humoristisk retningssans, intelligens og respekt for tradisjonell historiefortelling. Allikevel langt fra den mest slitsomme filmen i «Transformers»-serien, relativt som det måtte være. Å dra denne kaotiske leketøysmytologien tilbake til kong Arthurs mytiske tid virker kanskje ikke som den mest logiske retningen, men er helt i tråd med tegnefilmseriens «A Decepticon Raider in King Arthur’s Court»-episode. Bay tilbrakte dessuten fem år av livet på å forberede en «King Arthur»-film (før han forlot prosjektet, som ble regissert av Antoine Fuqua tilbake i 2004), så nå får han endelig resirkulert det arbeidet.
Det viser seg at et dusin Transformers-roboter hjalp kong Arthur (Liam Garrigan) med å vinne kampen mot barbarene, og tilbake i nåtid blir Cade Yeager (Marky Mark Wahlberg) utvalgt som tittelens siste ridder. De amerikanske myndighetene er nå i full krig mot Transformers-robotene, og Cade beskytter en håndfull gamle kjenninger på en gigantisk bilkirkegård i Midtvesten. I mellomtiden blir Optimus Prime hjernevasket av sin onde skaper Quintessa, som akter å suge ut energien fra jorden for å gi nytt liv til Transformers-planeten Cybertron. Seks kjempestore robothorn åpenbarer seg på jorden. En ny apokalypse er på vei, så Cade rekrutteres av den britiske lorden Sir Edmund Burton (Anthony Hopkins) og slår seg sammen med den sexy Oxford-professoren Vivian Wembly (Laura Haddock) for å finne trollmannen Merlins mekaniske tryllestav. Og ja, alt er like logisk som det høres ut.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
«The Last Knight» er den hittil dyreste «Transformers»-filmen, med et produksjonsbudsjett på 260 millioner dollar. Jeg håper virkelig at det skyldes skuespillerhonoraret til Sir Anthony Hopkins, som fortjener hver bidige dollar. Hopkins gir filmen mer klasse enn den fortjener, og alle som føler at Anthony Hopkins kunne ha gjort høytlesning fra telefonkatalogen interessant får den teorien grundig testet i «Transformers: The Last Knight». På veien klarer Michael Bay å presse inn gjestespill fra blant andre Stanley Tucci og John Turturro, mens John Goodman, Steve Buscemi og «Downton Abbey»-kjenningen Jim Carter supplerer robot-stemmer. Bay har dessuten filmet på Cuba, Stonehenge, Winston Churchills familiehjem og den britiske statsministerens kontor i 10 Downing Street!
Et stykke på vei fungerer dette helt etter forventningene: en feberdrøm full av spektakulær, hjernedød underholdning for hyperaktive tenåringer. Men som vanlig kjenner Michael Bay verken sin besøkstid eller sine begrensninger. Fremfor å runde av filmen når den begynner å bli seriøst slitsom, kjører Bay ufortrødent videre en drøy halvtime til – med nok et utmattende, evigvarende klimaks stappfull av digitale masseødeleggelser og retningsløs Bayhem. Vi har sett alt dette før i tidligere «Transformers»-filmer, og etter den målestokken plasserer «The Last Knight» seg inn et sted midtveis på skalaen; bak forgjengeren «Age of Extinction», men foran «Dark of the Moon» og «Revenge of the Fallen».