Annonse
Borg og McEnroe, spilt av Sverrir Gudnason (til høyre) og Shia LaBeouf, levendegjøres umiskjennelig slik man husker dem.

Tvekamp med temperament

Filmen «Borg» nyanserer kampen mellom to av idrettens største giganter.

Annonse
Filmer

 

4

DRAMA

«Borg»

Regi: Januz Metz

Sverige, 2017

Rivaliseringen mellom Björn Borg og John McEnroe på begynnelsen av 1980-tallet hadde alle ingredienser en god sportslig tvekamp skal ha. Også i det at man ante at det ikke bare var en rivalisering mellom to ulike spillestiler, men også mellom to ulike personligheter. I rollene som Borg og McEnroe finner vi Sverrir Gudnason og Shia LaBeouf.

Filmen som gjenskaper rivaliseringen, «Borg», tar vare på mange aspekter ved hvordan både tidsånden og personlighetene gjorde Wimbledon-finalen i 1980 til århundrets match. I tillegg var det virkelig snakk om et mulig tronskifte. Borg hadde fire Wimbledon-seire bak seg og ville bli historisk om han tok en femte, men alle spådde at McEnroe ville bli den som tok over, om ikke dette året, så det neste. Det var jyplingen mot ringreven, rebellen mot den kontrollerte, iskalde skandinaven.

«Borg» nyanserer dette bildet. Filmen viser en Björn Borg som hadde temperament, men som stengte det inne fordi han fra tidlig av ble fortalt at følelsesutbrudd ikke hørte hjemme i «gentlemanssporten». Borgs legendariske trener Labbe (Stellan Skarsgårds første svenske rolle på ti år) er ikke enig med det svenske tennis-etablissementet i at temperament ikke hører hjemme i tennis, men han mente at følelsene må kontrolleres. Det er starten på seiersrekken for Borg, men samtidig også en filosofi som skal gi problemer utenfor banen.

Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon

«Borg» har den legendariske tvekampen i 1980 som absolutt omdreiningspunkt, men skyter sømløst inn både de ulike forhistoriene og de ulike forberedelsene til dyst, innimellom de innledende rundene. Skal man tro filmen er alt du har hørt om Bjørn Borgs nitide forberedelsesritualer sant.

Å ha en klassisk batalje som utgangspunkt for å fortelle en bredere historie er ikke akkurat nytt i sportsfilmen, men den danske regissøren Janus Metz bruker oppskriften med høy grad av perfeksjonisme. Man aner også hans bakgrunn i dokumentarfilm («Armadillo»). Det store trumfkortet, eller skal vi si matchballen, er likevel rollebesetningen. Sverrir Gudnason og Shia LaBeouf er nærmest umulige å skille fra arkivbildene fra 1980 (OK, Gudnason i noe større grad enn LaBeouf), men i tillegg levendegjøres de to personlighetene Borg og McEnroe umiskjennelig slik man husker dem.

Som sportsfilm er «Borg» absolutt tilfredsstillende, inkludert måten den gjør spennende en match der man kjenner utfallet. Filmen gjenskaper følelsen av hva det sto om. At den også sveiper innom noen av sportsfilmens klisjeer, det får man heller tilgi.

Annonse