Film

Tøysete og satirisk

Denne «Kingsman»-oppfølgeren er mer ufokusert, overlesset og mangler overraskelsesfaktoren, er men fortsatt mye moro.

Dagsavisen anmelder

4

KOMEDIE

«Kingsman: The Golden Circle»

Regi: Matthew Vaughn

Eng/USA - 2017

«The Golden Circle» følger formelen fra forgjengeren «Kingsman: The Secret Service», og gir oss et oppdatert, satirisk oppsamlingsheat av elementer fra spionsjangeren - som ser ut til å være like inspirert av Derek Flint, Harry Palmer og Bulldog Drummond som av James Bond. I motsetning til 007-serien kan «Kingsman» boltre seg med en voksen aldersgrense, med alt det medfører av røff ordbruk og voldsomme (men påfallende blodfrie) actionscener. At historien er forflyttet til USA gir dessuten Matthew Vaughn («Kick-Ass», «X-Men: First Class») rikelig med anledninger til å være politisk oppviglersk, både når det gjelder «krigen mot narkotika», fri markedskapitalisme og den sittende administrasjonens mangel på empati. Det fratar samtidig filmen litt av det erkebritiske særpreget, og får «The Golden Circle» til å føles mer generisk enn forgjengeren. Arbeiderklasse-jyplingen Eggsy Unwin (Taron Egerton) er nå et fullverdig medlem av det britiske etterretningsbyrået Kingsman, og snart en av de siste ridderne rundt bordet. Eggsys gamle erkefiende Charlie Hesketh (Edward Holcroft) er tilbake med en bionisk arm, og iscenesetter et voldsomt bombeangrep som effektivt utrydder hele Kingsman-organisasjonen. Eneste overlevende er Eggsy og Merlin (Mark Strong), som drar til Kentucky for å rekruttere assistanse fra det amerikanske søsterbyrået Statesman, under ledelse av Champ (Jeff Bridges).

Hans agenter inkluderer cowboyene Tequila (Channing Tatum) og Whisky (Pedro Pascal), samt IT-eksperten Ginger (Halle Berry). De har dessuten selskap av en gammel kjenning: en overraskelse som allerede er spoler i markedskampanjen og trailerne. Så ja, Colin Firths sofistikerte superagent Harry «Galahad» Hart er tilbake, til tross for at han i forrige film ble skutt rett i skolten av Samuel L. Jackson. La oss bare si at Harry ikke er helt seg selv, og bevege oss raskt videre. Superskurken denne gangen er Poppy (Juliannne Moore), en psykotisk smørblid konsernsjef som driver klodens største narkokartell: tittelens Golden Circle. Hun har bygget sitt eget amerikanske paradis langt inne i en søramerikansk jungel, komplett med diner i femtitallsstil, skjønnhetssalong, to iltre robothunder og en masse leiesoldater. Poppy er den typen sjef som med et uskyldig smil forlanger at de ansatte dytter hverandre inn i en kjøttkvern for å bevise sin lojalitet, og deretter serverer hamburgere laget av menneskekjøtt til vinneren. Hun har kommet opp med en ambisiøs plan for å tvinge USAs president (Bruce Greenwood) til å legalisere narkotika, og sementere sin status som klodens mest vellykkede konsernsjef. Det er dermed opp til Eggsy å redde verden igjen, med alt det medfører av spektakulære, akrobatiske og ekstremt usaklige actionscener. På hjemmeplan har Eggsy blitt samboer med den frilynte kronprinsessen Tilde (Hanna Alström), noe som betyr at hans kommende svigerforeldre er det svenske kongeparet (spilt av nylig avdøde Björn Granath og fortsatt levende Lena Endre).

Sir Elton John gjør forresten en selvironisk gjesterolle som seg selv, og får sjansen til å sparke litt stuss i høye platåsko til tonene av «The Bitch is Back». Ikke verst for en legendarisk artist som nylig rundet sytti. Det er et smart sjakktrekk at Matthew Vaughn (og hans faste med-manusforfatter Jane Goldman) bringer tilbake den første filmens største styrke; Colin Firth - men rollefiguren hans blir gjenopplivet på en juksete måte som senker spenningen mange hakk. Hvorfor skal vi bry oss om at flere sentrale skikkelser i dette universet blir drept, så lenge de sikkert bare vekkes til live i neste film. Det er åpenbart at Matthew Vaughn tenker langsiktig, og at denne internasjonale spionmytologien er utvidet av hensyn til fremtidige oppfølgere. Channing Tatum og Halle Berry gjør knapt noe mer enn raske gjestespill, men vil trolig spille større roller i den planlagte tredje filmen. Undertegnede har fortsatt stor sans for Vaughns forsøk på å oppdra nye generasjoner til å bli morgendagens gentlemen; som verdsette gode manerer, korrekt etikette og sofistikert smak. Ikke like stor sans for at de kvinnelige figurene blir dyttet ut på sidelinjen denne gangen, eller all produktplasseringen for Louis Vuitton. I likhet med forgjengeren fungerer «The Golden Circle» muligens best som en tøysete maktfantasi for unge menn, men dette er fortsatt en underholdende fantasi. Entusiasmen er fortsatt til stede, selv om den oppfinnsomme galskapen er tonet ned et par hakk og filmen som helhet når ikke de samme høydene.