Kultur

Tør du spille «Nerve»?

Hvor langt er man villig til å gå for å vinne omgivelsenes aksept? Spørsmålet murrer i en effektiv ungdomsthriller med spillteknologi som drivkraft.

5

THRILLER

 «Nerve»

Regi: Ariel Shulman og Henry Joost

USA, 2015
Det hviler allerede et kultfilmstempel over «Nerve», en adrenalindrevet og innovativ thriller som med store doser sjarm og spisset humor utforsker onlinespillenes mørke underskog. Filmskaperne Ariel Shulman og Henry Joost har god erfaring med materialet etter å ha stått bak MTV-serien «Catfish», som tar for seg noen av de samme mekanismene når det gjelder nettdating. I «Nerve» bruker de spillteknologi og mobiltelefoniens grenseløse kommunikasjonsmuligheter som premiss for en handling som ikke er unik i seg selv, men som har en energi man sjelden opplever i den kommersielle filmens randsoner. I tillegg treffer filmskaperne tilfeldigvis blink i tidsånden, hvor fenomenet Pokémon Go, som ble lansert etter at filmen hadde premiere i USA, blir en skremmende og tydelig parallell referanse fra virkeligheten.

Les også: Klaustrofobisk grotteskrekk

«Nerve» er en thriller som kunne blitt et voldsmettet mareritt, men som inngår kompromisser myntet på et ungt publikum i alle aldre. Det vil nok irritere enkelte sjangerentusiaster, men bidrar til at filmen når nettopp den gruppen publikum som tematikken retter seg mot. Den ytre handlingen krydres med små doser romantikk og den eldre generasjonens uvitenhet om hvordan den yngre kommuniserer, men selve navet i filmen er konkurranseinstinkt, egoisme, selvoppfordring og vide, mørke evjer med massesuggesjonens brutale og ødeleggende konsekvenser. Viktigere enn handlingen, men i tråd med illusjonen den skaper av fartsfylt spenningssøken, blir filmens tematiske dykk ned i den menneskelige psykens evne til spille ut sine verste kort når den kan gjemme seg bak et skall av anonymitet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I Long Island- og New Yorks betong- og høyhusjungel bor Vee og bestevenninnen Sydney, to svært ulike personligheter i brytningsperioden mellom high school og college. Vee er en pliktoppfyllende student med stor omsorg for moren, og med en viss bagasje som setter begrensninger i hennes videre planlegging av livet. Sydney er den rake, ville motsetningen, og virkelig turbulens i forholdet mellom Vee og henne blir det når Sydney kjemper med nebb og klør om å nå toppen i et illegalt online nettspill som går ut på at spillerne får utfordringer av sine følgere. Disse utfordringene må gjennomføres hvis man ikke skal bli kastet ut av spillet. Lykkes man stiger man ikke bare på rankinglisten i tråd med hvor mange «likes» man får, men får også en dollarsum som blir høyere jo vanskeligere oppgaven er. Spillet starter uskyldig, men jo lenger opp i hierarkiet man kommer, jo farligere blir utfordringene, og spillernes anonyme utfordrere. For å ikke bli fullstendig kvalt av Sydney velger Vee å endre sin status fra å være en «tilskuer» til å bli en «spiller». Det hele begynner med å kysse en fremmed, men den fremmende, Ian, viser seg snart å være dypere involvert i spillet enn noen kunne ane. Snart har Vee viklet seg inn i en virtuell realitet som setter både selvrespekt, vennskap og livet på spill, med bokstavelig talt svimlende fallhøyder.

Les også: Epic fail!

Emma Roberts er sjarmerende og tøff som Vee, og James bror Dave Franco som Ian gjør her sin første gode rolle i et skuespillerensemble som er gjennomført typete, med den alltid gode Juliette Lewis som moren. Filmens øvrige virkemidler fråtser i app- og mobilteknologiens visuelle utslag av alt fra flashende neon til lurvete, hjemmelagde slagord, med storbyen som ramme for anonymitetens iboende slagkraft. Selvsagt tipper «Nerve» over i det forutsigbare i sluttsatsene, men veien dit er en actionmettet kultpille av visuell fryd og adrenalinmettet handling uten sikkerhetsnett.

Mer fra Dagsavisen