Tilårskommen buskis

4

Komedie

«Hundre og ettåringen som stakk fra regninga og forsvant»

Regi: Felix og Måns Herngren

Sverige, 2016

Filmatiseringen av svenske Jonas Johanssons bestselger «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant» ble en overraskende stor kassasuksess etter premieren i 2013, og endte opp med å tjene inn mer enn seks ganger budsjettet. Den sanket attpåtil en Oscar-nominasjon for beste sminkeeffekter. Selv om historien allerede var fiks ferdig fortalt i første film får vi nå allikevel en fortsettelse: med et plott snekret sammen i hui og hast med hjelp fra forfatteren. Den første utgaven av manuset tok for seg en episode fra boken, om drapet på Nord-Koreas diktator Kim Jong-il, men den ideen ble skrotet etter alt oppstyret rundt «The Interview». Så isteden får vi en småmorsom, skrullete skrøne som spinner ut fra den gamle kruttgubben Allan Karlssons (Robert Gustavsson) tid som dobbeltagent under den kalde krigen, da Richard Nixon og Leonid Bresjnev kjempet om det pokulturelle herredømmet. Mens USA erobret verden med rock’n roll, jeans og Coca-Cola, gjorde Sovjetunionen et heller mislykket forsøk på å finte ut amerikanerne med balalaika-rock og den kommunistiske leskedrikken Folkesoda. En hemmeligstemplet smakssensasjon som Allan tilfeldigvis sitter på oppskriften til.

Et år etter at Allan hoppet ut av vinduet på gamlehjemmet har han klart å feste bort femti millioner kroner i ferieparadiset Bali, med god hjelp av kompisene Julius (Iwar Wikander), Benny (David Wiberg) og den rampete apekatten Tage (Crystal the Monkey). Også med på moroa er den hjerneskadde gangsteren Gjedda (Jens Hulten), en mild sjel som nå bare vil spille gitar, spise is og bade. På sin hundre-og-første fødselsdag drar Allan distre frem en gammel flaske med Folkesoda fra reservelageret sitt, og Bennys høygravide kjæreste Miriam (Shima Niavarani) blir umiddelbart hektet. Julius er overbevist om at løsningen på deres økonomiske problemer er å starte en brusfabrikk, så de reiser ut på eventyr gjennom Moskva, Polen og Berlin for å spore opp den hemmelige leskedrikkoppskriften. I helene har de to CIA-agenter, en East End-gangster og den hevngjerrige datteren til en avdød KGB-agent (Svetlana Rodina Ljungkvist). «Hundre og ettåringen» prøver å presse inn de fleste figurene som overlevde den første filmen (bortsett fra sykemeldte Mia Skäringers Gunilla), samt gjestespill fra historiske figurer som Henry Kissinger, Andy Warhol og David Bowie (spilt av dobbeltgjengere med varierende likhetsgrad). På veien klarer Allan også å miste jomfrudommen, selv om han i forrige film var helt impotent. Etter å ha overlevd hundre med møydommen intakt fortjener han vel litt lattjo lajban i køyen.

Formelen har ikke forandret seg nevneverdig siden sist; men det merkes at man ikke har hatt noen bok å jobbe ut ifra denne gangen. Å bygge hele historien rundt jakten på en MacGuffin-brusoppskrift virker som en desperat nødløsning, som gjør det litt vrient å legitimere «Hundre og ettåringen» som noe særlig mer enn en forretningsavgjørelse. Filmen kommer allikevel langt med det eksentriske rollegalleriet, og Robert Gustavsson er fortsatt helt glimrende i tittelrollen. Mens de fleste skuespillere ville ha skrudd seg opp flere hakk i et forsøk på å kompensere for den heldekkende (Oscar-nominerte) latekssminken, underspiller Gustavsson hele veien – men han forteller veldig mye bare i måten Allan lyser opp hver gang kaotiske ting skjer, og forvandler seg til en unge så fort noe eksploderer. Den mest imponerende skuespillerprestasjonen her kommer allikevel fra apekatten Crystal the Monkey, en Hollywood-stjerne som tidligere har spilt sentrale biroller i blant annet «The Hangover Part II» og «Night at the Museum»-serien.

Vi får betydelig færre tilbakeblikk fra Alans historiske bedrifter enn sist, muligens fordi innspillingen hadde et mye tettere tidskjema denne gangen. Regissør Felix Herngren har fått assistanse av storebroren Måns («Adam & Eva», «Solsidan»), uten at det ser ut til å ha påvirket filmen i noen nevneverdige retninger. Til å være en lystig buskiskomedie blir dog overraskende mange drept her, og en av figurene forsvinner sporløst ut av historien etter å ha blitt ekspedert på en temmelig hjerteløs måte. Det burde ikke være en stor spoiler å avsløre at Allan Svensson fortsatt er i full vigør da filmen slutter, så noe sier meg at vi ikke har sett det siste av den pjolterkåte pensjonisten. Med tanke på at den (dokumentert) eldste mannen på kloden ble 116 år, burde Allan fortsatt ha mer futt og flere filmer i seg. Men forhåpentligvis med et litt sterkere manus neste gang.