SCIENCE FICTION
«Guardians of the Galaxy»
Regi: James Gunn
USA - 2014.
Før eller senere må superhelt-boblen briste, men Marvel-studioet ser ut til å overgå seg selv med hver bidige film - og nå kommer deres hittil mest sjarmerende og særegne eventyr. En umiddelbar favoritt som gjenskaper den frydefulle gleden av å se «Star Wars IV: A New Hope» for alle første gang. Det føles litt merkelig at en film som er så frisk, fryktelig underholdende og fordømt cool som «Guardians of the Galaxy» anses som en stor risk for Marvel-studioet, men dette er noe helt annet enn deres tidligere storfilmer. Egentlig ikke engang en superheltfilm, men et eksentrisk sci-fi-eventyr der heltene inkluderer en snakkende vaskebjørn med temperamentsproblemer, en grønn alien-pike av den typen kaptein Kirk var så svak for, samt et livs levende, vandrende tre med et ordforråd som utelukkende består av frasen «I am Groot». Høres kanskje sært ut, men «Guardians of the Galaxy» fungerer over alle forventninger, på alle plan!
Filmen er basert på en tegneserie folk flest neppe kjenner særlig godt, selv om den startet opp tilbake i 1969. Noe som gir regissør James Gunn større bevegelsesfrihet, mens han plukker fritt fra seriens 45-årige historie. At Marvel har gitt Gunn så stor kreativ frihet har dessuten gitt full uttelling. «Guardians of the Galaxy» har et personlig særpreg som skiller seg markant ut: En perfekt kalibrert blanding av smart humor, velregissert action og ekte følelser, som utspiller seg i et univers vi aldri har sett helt maken til. Man kan trekke paralleller til «Firefly»/«Serenety», og ånden til kreativ konsulent Joss Whedon er like merkbar som i «The Avengers». «Adventures of Buckaroo Banzai Across the 8th Dimension» kan muligens også brukes som et referansepunkt, sammen med tidligere nevnte «Star Wars: A New Hope» - så noe sier meg at J.J. Abrams kommer til å ha noen urolige netter foran seg. Men først og fremst er «Guardians of the Galaxy» sitt eget beist, med sin helt særegne stil. Historien snøres inn i den såkalte «Fase 2» av Marvels filmunivers med en av seks «Infinity Gems», som er kilden til guddommelige krefter og ettertraktet av universets mektigste superskurk Thanos (Josh Brolin). Denne kompliserte mytologien vil bli utviklet videre i framtidige Marvel-filmer, og er heldigvis begravet i bakgrunnen. Så glem den, og bli kjent med den lettere lovløse gjengen som utgjør medlemmene av «Guardians of the Galaxy».
Peter Quill (Chris Pratt) har ei tragisk fortid som foreldreløs guttunge på Jorden før han ble bortført av en gjeng intergalaktiske banditter kalt «The Ravagers». I voksen alder er han blitt en sardonisk rabagast med eget romskip - som livnærer seg på lysskye oppdrag, og i fritida forfører det han kommer over av kvinnelige livsformer i universet. Han kaller seg «Star-Lord», men sliter litt med å få noen andre til å ta dette kallenavnet seriøst. Quills siste kupp går veldig galt, og nå er han i besittelse av en McGuffin-dings som foruroligende mange ønsker å få kloa av i; inklusive den sprøyte gale fanatikeren Ronan the Accuser (Lee Pace).
På veien blir Quill buret inne i et toppsikret fengsel, og er nødt til å slå seg sammen med en fargerik gjeng for å rømme. Amoralske raringer fra universets avkroker, som inkluderer den grønne drapsmaskinen Gamora (Zoe Saldana), den hevngjerrige barbaren Drax the Destroyer (Dave Bautista), trestumpen Groot (som har stemmen til Vin Diesel), samt den hissige, nærtagende, genetisk modifiserte vaskebjørnen Rocket (stemmelagt av Bradley Cooper). Disse skadeskutte outsiderne slår seg sammen i en felles front for å redde en hel planet fra å bli utslettet, og oppdager at de ikke helt passer inn noe annet sted enn med hverandre.
Figurene er skildret med overraskende mange nyanser, og skuespillerne fyller rollene helt perfekt. Chris Pratt kommer til å bli en stjerne etter dette, mens fribryteren Dave Bautista har flere av filmens vittigste replikker. De to virtuelle figurene virker totalt tøysete på papiret: Et snakkende tre og en vaskebjørn med maskingevær - men begge er så sømløst skapt på data at man umiddelbart glemmer at de er animert, og kjøper dem totalt som levende, flerdimensjonale skapninger. Det sier sitt om formatet her at skuespillere som Glenn Close, John C. Reilly og Benicio del Toro er delegert til mindre biroller, mens rollelista ellers er fylt opp av gjestespill fra en rekke velkjente fjes. Inklusive Stan Lee, selvfølgelig. Marvel har med rette så stor tro på filmen at de allerede har startet forarbeidet med «Guardians of the Galaxy 2», med de samme skuespillerne og James Gunn tilbake som regissør. Gunn har tidligere laget skrekk-komedien «Slither» og superhelt-satiren «Super», begge vittige, eksentriske sjangerfilmer med en særegen tone. Han har virkelig fått til noe spesielt med «Guardians of the Galaxy»; en storslagen sjarmbombe som overvinner all skepsis, og markerer seg som den desidert største oppturen blant de siste årenes «summer blockbusters».