Annonse
Fra Aki Kaurismäkis Den andre siden av håpet.

Stem på din favorittfilm

Stem fram din favoritt blant årets europeiske filmer og du kan vinne tur til Berlin og European Film Awards.

Annonse
Filmer

 

Hvert år kan filmfans over hele Europa stemme fram sin publikumsfavoritt og delta i konkurransen om å få komme på utdelingen av European Film Awards, det europeiske svaret på Oscar som går av stabelen i Berlin 9. desember. Det europeiske filmakademiet har på forhånd valgt ut ni filmer til kategorien Peoples Choice Award. Som akademiets norske mediepartner gir Dagsavisen deg muligheten til å stemme på din favoritt og konkurrere om å få mingle med stjernene og sitte i salen under prisshowet der prisene til Beste film, beste skuespillere samt ærespriser blir delt ut.

Trykk HER for å stemme på din favoritt blant de ni utvalgte filmene.

Ingen norske filmer er i år med i utvalget på de ti filmene som kan vinne publikumsprisen, men både danske «Kollektivet» og store publikumsfilmer som «Fabeldyr og hvor de er å finne» er inkludert på en liste som favner bredt innen europeisk filmkunst. Erik Poppes «Kongens nei» er imidlertid å finne på den lange listen over filmer som Det europeiske filmakademiet skal nominere til de ulike prisene. HER kan du lese mer om de øvrige filmene som er med i nominasjonskampen.

Og dette er er de ni filmene som er med i kampen om publikums gunst:


«Fabeldyr og hvor de er å finne»

efa

J. K. Rowlings magiske Harry Potter-univers ble utvidet med «Fabeldyr og hvor de er å finne», et kostbart, storslagent eventyr der Rowling for første gang skrev filmmanuset. Historien finner sted mange år før Harry Potter-fortellingen starter, med Oscar-vinneren Eddie Redmayne som den eksentriske magizoologen Newt Scamander som i 1926 ankommer havnen i New York med en forbløffende romslig koffer som skjuler en enorm dyrehage med et assortert utvalg av utrydningstruede, magiske skapninger i alle størrelser.

Les også: Magiske øyeblikk

 

«Bridget Jones’ baby: Alle gode ting er tre»

efa

Den første Bridget Jones-filmen med Renée Zellweger kom i 2001, oppfølgeren «Bridget Jones: The Edge of Reason» i 2004. Nå har Bridget rundet 43, har endelig nådd idealvekten sin og fått seg spennende jobb som TV-produsent for et nyhetsprogram. Hun er imidlertid fortsatt sprengsingle, og feirer fødselsdagen sin mutters alene. Mark Darcy (Colin Firth), som nå er gift og fortsatt litt av en tørrpinn, er fortsatt Bridgets store kjærlighet. Hun fascineres også av den amerikanske milliardær-sjarmøren Jack Qwant (Patrick Dempsey), og når hun oppdager at hun er gravid er det slett ikke klart for henne hvem av dem som er faren…

Les også: Gjensyn med høy kosefaktor

 

«En smak av lykke»

efa

«En smak av lykke» er ikke fri for sentimentalitet og sterke følelsesutbrudd, men er til tider både en rørende og oppriktig morsom dramakomedie med italiensk temperament og sterke skuespillerprestasjoner, om psykisk helsevern, vennskap mellom skadeskutte sjeler og jakten på frihetsfølelsen. Som i regissør Paolo Virzis forrige satir «Menneskelig kapital» er det Valeria Bruni Tedeschi som bærer hovedrollen som en pasient på et sanatorium for kvinner med psykiske problemer, hvor hun holder sin besteborgerlige fasade oppe i korte perioder. 

Les også: Flukten fra gjøkeredet

 

«A Monster Calls»

efa

Basert på den prisbelønte boken av Patrick Ness, om 13-åringen Conor som lever et mareritt både når han er våken og sover. En kreativ guttunge på grensen mellom barn og voksen, som får utløp for frustrasjonene med velgjorte tegninger og sporadiske raserianfall. Med en kreftsyk mor og en far som har ny familie i USA, maner Conor opp et monster fra underbevisstheten. Et enormt, vandrende barlind-tre med stemmen til Liam Neeson, som gjentatte ganger klokken sju over tolv kommer på besøk for å fortelle totalt tre eventyr. Tilsynelatende tradisjonelle folkeeventyr om prinser, onde dronninger, hevngjerrige apotekere og usynlige gutter, som skal hjelpe Conor å takle traumene han står overfor.

Les også: Monstertrist

 

«Den andre siden av håpet»

efa

Aki Kaurismäkis filmer kommer i trilogier, og dette er den andre filmen i det som i starten ble kalt «havnetrilogien» (den første var «Le Havre»). Det er en svært frittstående film om en syrisk flyktning som kommer til Finland og møter det vanlige kobbelet av stusslige overlevere som leter etter enhver mulighet til å berike seg selv. En dypt human film som er laget med flyktningkrisen som bakteppe, pepret med svart, stoisk finsk humor og ditto bluesmusikk som lyser opp regissørens fargerike portrett av den finske hovedstadens underliv.

Intervju med Aki Kaurismäki: – Jeg vil dø med støvlene på

 

«Den store prøven»

efa

Cristian Mungiu er en av de fremste skildrerne av en generasjon desillusjonerte aktivister i Romania etter revolusjonen. En lege og hans deprimerte kone lever separate liv under samme tak, og han satser hele sin framtid på datteren, som skal starte universitetsstudier i England. En tragedie setter legens tro på rettskaffenhet på prøve, og hans moralske grenser forskyves når han skal prøve å sikre datterens fortsatte suksess.

Les også: Fanget i den korrupte sumpmarken

 

«Kollektivet»

Efa

Thomas Vinterberg er et ekte barn av 70-tallets frilynte Danmark, og trekker veksler på sine egne erfaringer i «Kollektivet», en film om en familie som arver et hus og finner ut at måten å kunne beholde det på økonomisk er å fylle det med glade familier, noen venner og egnede kandidater som kan bære kollektivets fellestanke. Ikke alt går etter den roserøde planen, og Vinterberg følger dynamikken personene imellom med skarpt blikk. Trine Dyrholm i hovedrollen vant Sølvbjørnen i Berlin for innsatsen og fikk European Film Award for beste kvinnelige skuespiller for rollen i 2016.

Intervju med Trine Dyrholm: Leker med dogmearven

Les også:Frihet, fellesskap og midtlivskriser

 

«Stefan Zweig – Farewell To Europe»

efa

Maria Schraders film om historien til en av tidenes største tyskspråklige forfattere er kun vist på kino i Norge i regi av Jødiske filmdager på Cinemateket. Filmen er et nært og bevegende portrett av årene forfatteren av «De utålmodige av hjertet» levde i eksil, blant annet i New York og Rio de Janeiro fram til hans død i Petropolis i 1942, rådvill og intellektuelt resignert i sin søken etter svarene på hvordan nazismen kunne senke sitt mørke over Europa. Regissør Schrader er ellers kjent som skuespiller og blant annet vinner av skuespillerprisen i Berlin for rollen i «Aimée & Jaguar».

 

«Frantz»

efa

François Ozons delikate historiske drama i svarthvitt er noe nytt fra franskmannens hånd. En antikrigsfilm som bygger på et teaterstykke av Maurice Rostand, en mild thriller lagt til året 1919 da Europa fortsatt teller sine døde, slik de også gjør i den lille tyske byen Quedlinburg. Anna har mistet forloveden Frantz Hoffmeier i den franske skyttergravskrigen, men så dukker franske Adrien opp. Han hevder han var nær venn av Frantz, og Anna og Frantzs familie knytter raskt tette bånd til Adrien, tross traumene, den nasjonale knekken og det fortsatte hatet mot franskmennene i krigens etterdønninger.

Intervju med Francois Ozon: I skyggen av fortiden

 

Her kan du stemme på EFA People's Choice Award

Annonse