Annonse
«Lærer frosk» er en trivelig barnefilm som ikke tærer på tålmodigheten til voksne ledsagere.

Spretten barnefilm

En koselig tøysekomedie for de minste.

Annonse
Filmer

 

4

BARNEFILM

«Lærer frosk»

Regi: Anna van der Heide

Holland, 2016

«Lærer frosk» er basert på barneboken av hollenderen Paul van Loon og regissert av Anna van der Heide – som vi sist så på norske kinoer med den tilsvarende sjarmerende «Maur i rumpa» (2012). «Lærer frosk» ble tidligere i år tildelt publikumsprisen under Barnefilmfestivalen i Kristiansand, noe som burde være et godt bevis på at dette er en film som treffer målgruppen bra.

I likhet med «Maur i rumpa» har «Lærer frosk» en sunn skepsis mot autoriteter; og understreker at strenge lærere kan gjøre stor skade for kreative småunger. Lisa (Yenthe Bos) er en selvstendig, kvikk og rådsnar åtteåring som er vant til å klare seg på egen hånd, mens den distré alenemoren Suzan (Wine Dierickx) er travelt opptatt med jobben som veterinær. Hun er så oppslukt av å ta vare på dyrene at datteren blir litt forsømt, og Lisa må stort sett lage maten sin selv. Lisa er dessuten et flittig skolelys, og kommer særlig godt overens med den kule klasseforstanderen Frans (Jeroen Spitzenberger). Han blir imidlertid veldig uvel når Lisa starter sitt foredrag om frosker, og styrter plutselig ut av klasserommet. Snodig.

Frans fikser ikke engang å høre ordet frosk, og blir grønn i ansiktet så fort han hører et kvekk. Under en spasertur til skolen forklarer Frans problemet til Lisa: han er ikke helt som andre mennesker. Frans forvandler seg nemlig til en frosk fra tid til annen: en hemmelighet som bare Lisa får vite om. I alle fall helt til Frans får grønn hud, svære øyne og hopper rundt i klasserommet, før han forvandler seg til en liten frosk rett foran elevene. Den eneste måten han kan forvandle seg tilbake til et menneske er ved å spise et insekt, så Lisa drar ut for å fange fluer. Som forsvarsløs frosk er Frans dessuten sårbar for farer, særlig froskespisende storker. Hans andre problem er den nye overlæreren Simon Stork (Paul Kooij). En streng, stram, sur paragrafrytter av den typen som ville ha vært en entusiastisk tilhenger av fysisk avstraffelse i en film med strengere aldersgrense. Simon Stork bærer dessuten på et irrasjonelt hat både mot frosker og Frans – så det vil ikke ta noen over fem år særlig mange minutter før de skjønner tegninga.

Jeg vil ikke påstå at «Lærer frosk» er drevet av sterk historiefortelling og fremdrift; filmen slentrer muntert av gårde og satser på at det er nok at lærer Frans med jevne mellomrom forvandles til en frosk med høvelig effektive dataeffekter. Filmen er dessuten spenstig dubbet på norsk, med stødig stemmeskuespill av bl.a. Christian Skolmen, Hedda Farnes Grjotheim og Oscar Stålhand Arnø.

«Lærer frosk» utspiller seg i en idyllisk fantasiverden fri for virkelige problemer, og er bare ute etter å underholde – men lirker inn noen kommentarer om pedagogikk, dyrevern, maktmisbruk og overarbeidede alenemødre som ikke har tid til å bake kaker. Ok, det siste er muligens ikke særlig progressivt, men ellers er «Lærer frosk» en trivelig, veloppdragen liten barnefilm som ikke tærer på tålmodigheten til voksne ledsagere.

Annonse