Film

Smurfavatar

Her er et sitat distributøren neppe kommer til å klistre på filmplakaten: «Ikke like hatverdig som forventet!».

Dagsavisen anmelder

3

ANIMASJON

«Smurfene: Den hemmelige landsbyen 3D»

Regi: Kelly Ashbury

USA, 2017

Mens de to første Smurfene-filmene var traumatiske pakketurer rett opp i Satans aromatiske anus, er «Smurfene: den hemmelige landsbyen» langt fra like smertefull. Fremfor å blande desillusjonerte skuespillere av kjøtt og blod med digitale blårotter, går «Den hemmelige landsbyen» tilbake til begynnelsen og kickstarter hele filmserien på nytt med hundre prosent dataanimasjon. Smurfene ser nå mer ut som de gjorde TV-tegnefilmserien fra åttitallet, og miljøet mer i tråd med den belgiske tegneserieskaperen Peyos univers. Men alt er naturligvis relativt. Dette er fortsatt fryktelig amerikansk; komplett med et musikkspor fullt av grøssjævlig Hits for Kids-pop, slapstick-ablegøyer i 3D og moralleksjoner. I tråd med hvert bidige dataanimerte salgsprodukt for barn ender selvsagt alt med mye dansing. I forhold til de to først Smurfe-filmene er «Den hemmelige landsbyen» allikevel et dataanimert mesterverk, som i motsetning til forgjengerne neppe vil få foreldre til å vurdere harakiri som en barmhjertig fluktutvei. Mange reaksjonære tøysepinner på verdenswebben har allerede skrevet mer enn nok om Smurfene som kommunistpropaganda, men jeg tipper at man kunne ha skrevet en interessant doktoravhandling om Peyos mostseningsfylte forhold til kvinner. Sist gang jeg så en blåfilm om hundre fyrer som deler en pike var den betydelig mindre barnevennlig enn dette.

Derfor litt friskt at «Den hemmelige landsbyen» har en klar «girl power»-vinkling, og tar tak i den bisarre forhistorien til Smurfenes eneste kvinnelige innbygger: Smurfeline. En slu blondine den onde trollmannen Gargamel lagde av leire som et redskap for ren ondskap - akkurat som Gud gjorde med Eva i Edens hage. Heldigvis ble Smurfeline hjernevasket av Gammelsmurfens kommunistmanifest, og hun er nå et produktivt medlem av smurfelandsbyen. Smurfeline sliter allikevel litt med å finne sin plass; mens alle guttesmurfene har et klart formål diktert av navnet, er hun ikke like lett å definere. Smurfeline er ikke særlig flink til noe spesielt, og vet ikke helt hvem hun er ennå - rent bortsett fra en tidligere dobbeltagent for Gargamel. Men etter å ha oppdaget en snodig smurf langt ute i skogen drar Smurfeline ut på oppdagelsesferd på den andre siden av muren i Den forbudte skogen, i håp om å finne en skjult smurfesivilisasjon. Hun får følge av den nerdete Brillesmurfen, Den muskuløse Heftigsmurfen (som definitivt burde ha fått navnet Satssmurfen) og den klossete Klønesmurfen. På den andre siden av muren finner de en fargesprakende, psykedelisk eventyrverden full av ildsprutende insekter, kjøttetende planter og selvlysende kaniner. Hakk i hæl kommer selvsagt trollmannen Gargamel, og den gamle grisen er nok en gang ute etter å dynke seg i smurfesaft. Æsj. Skjerp deg, Gargamel.

Jeg føler fortsatt at det er en tapt mulighet at Geir Børresen ikke har blitt hyret inn som stemmelegger, men den norske dubbingen i «Den hemmelige landsbyen» er helt habilt utført av blant andre «Skam»-kjenningen Josefine Pettersen og Svein Østvik. Den amerikanske originalen kan skilte med navn som Julia Roberts, Rainn Wilson og... Gordon Ramsay. Filmen skulle opprinnelig ha premiere sommeren 2015 under tittelen «Get Smurfy», før den ble utsatt et år – og deretter utsatt to ganger til. Sjeldent et godt tegn. Det er fint lite her som vil appellere til noen over fem år, men samtidig forbausende lite som irriterer. Animasjonen er smidigere, smurfene mindre ufordragelige og manuset (av Stacey Harman og Pamela Ribon) gjør et forsøk på å fortelle jentene i kinosalen at de «kan bli akkurat hva de vil». Tittelens hemmelige landsby viser seg å være (semi-spoilers ahoy!) et matriarkat i «Avatar»-stil, befolket av stolte smurfepiker. Noe som betyr at dette kommer til å trigge de samme stakkarene som følte seg skikkelig truet av alle damene i «Ghostbusters»-nyinnspillingen, og er livredde for alt som lukter av likestilling. Synd IMDb har lagt ned kommentarfeltet sitt: det hadde vært en kilde til stor humor å se rumpesåre Gamer Gate-tøysekopper syte over at disse Smurfene har en mannsfiendtlig feministagenda.