4
DRAMA
«Tordenskjold og Kold»
Regi: Henrik Ruben Genz
Danmark/Norge, 2015
Det har bare gått noen uker siden en utmagret, forrykt Jakob Oftebro dukket opp i slaveridramaet «Gullkysten», og nå er han tilbake i nok en dansk filmrolle. Heldigvis betydelig mer velfødd, som den sagnomsuste sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold. Framfor å gi oss enda et høytidelig kostymedrama om den trønderske viseadmiralens seier over svenskene ved Dynekilen, har «Tordenskjold og Kold» en helt annen innfallsvinkel. En rølpete, humoristisk «road movie» om krigshelten som sin tids rockestjerne. I 1720 er krigen over, og Tordenskjold er ikke en mann skapt for fredstid. En hedonistisk horebukk som fyller tomhetsfølelsen med flatfyll, fest og fisse. Vi vet allerede at dette ender trist med Tordenskjold død under en duell i Tyskland, bare 30 år gammel. Men veien dit er uforutsigbar og humpete, fortalt fra den subjektive synsvinkelen til hans trofaste kammertjener Christian Kold (Martin Buch). I et forsøk på å få viseadmiralen til å roe ned den selvdestruktive livsstilen sin oppfordrer Kold ham til å innlede en brevkorrespondanse med den britiske adelskvinnen frøken Noriss. Et attraktivt koneemne med personlig formue, som kan gi Tordenskjold et familieliv med barn, hund og full pakke.
Les Dagsavisens anmeldelse av «Gullkysten»: En reise inn i mørkets hjerte
Tordenskjold går motvillig med på å møte frøken Morris i Hannover, og begir seg ut på en lang vogntur i retning Tyskland sammen med sin sekundant Kold. Dette blir samtidig en slags farvelturné, der Tordenskjold stopper innom en rekke byer for å opptre med sine populære røverhistorier om slaget ved Dynekilen foran et begeistret publikum. Og mens Kold selger merchandise fra en liten bod i lobbyen (alt fra små kanoner til Tordenskjold-krus), feier sjøhelten over villige groupies i hestevognen. Det plager allikevel egoet til Tordenskjold at de fleste bare vil ligge med ham fordi han er berømt, han drukner sorgene i sterksprit og denne turen blir gradvis mørkere. Det som starter som en bred komedie med mye «fis og ballade» ender opp som en melankolsk tragedie – og filmen fikser ikke overgangen helt smertefritt. Tordenskjolds umettelige behov for bekreftelse spores tilbake til barndommen av Dr. Mabuse (et raskt gjestespill av David Dencik, broren til «Gullkysten»-regissør Daniel Dencik) – som tilsynelatende kommer opp med både psykoanalysen og pop-psykologi, bare for å oppdage at Tordenskjolds sjøfartskarriere ble bygget fra traumet av å se moren mate lillebroren Casper med eplebåter.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
1700-tallets Danmark og Tyskland er gjenskapt på en stilsikker måte som antyder at filmfotograf Jørgen Johansson har studert Kubricks «Barry Lyndon» grundig. Manuset er skrevet av Aftenpostens filmkritiker Erlend Loe (skal bli spennende å se hans anmeldelse!), som holder seg høvelig tett opp til biografiske fakta, men pakker alt inn ramme med morderne språk og rockemusikk. Det er en temmelig snedig tanke å skildre Tordenskjold som en lettere avdanket rockestjerne, en lidderlig libertiner som prøver å leve opp til myten han har skapt rundt seg selv. Jeg kan allikevel ikke påstå at dette er et særlig stramt manus som klarer å leve opp til potensialet. På samme tid underutviklet og udisiplinert, med en humoristisk vinkling som aldri blir tilstrekkelig morsom. Med mindre du finner analvoldtekt av menn hysterisk gøy, da. Det står uansett ikke på Jakob Oftebro, som gjør en veldig god figur i hovedrollen, og i stadig sterkere grad markerer seg som et talent av internasjonal klasse. Henrik Ruben Genz klarer aldri helt å finne den rette tonen for materialet, noe som føles ekstra skuffende fordi han også sto bak den helt glimrende, stilsikre «neo noir»-thrilleren «Fryktelig lykkelig» (2009). Siden den gangen har Genz mest jobbet med TV, og det er trolig der «Tordenskjold og Kold» hadde fungert best, som en påkostet miniserie der figurene fikk litt mer pusterom til å utvikle seg.