Annonse
Bram Baas (Coen van Overdam) er en kvikk seksåring, og en urokråke. FOTO: UAVHENGIG DISTRIBUSJON

Sjarmerende urokråke

Denne hollandske barnefilmen framfor «Smurfene 2» er muligens en kamp foreldre er dømt til å tape, men den er fortsatt verdt å utkjempe.

Annonse
Filmer

BARNEFILM

«Maur i rumpa»

Regi: Anna van der Heide

Nederland, 2012

For «Maur i rumpa» er en sjarmerende, sensitiv gladfilm som både barn, foreldre og lærere kan ha godt av å se. En stor suksess i hjemlandet, der den blant annet ble kåret til årets barnefilm. Hovedpersonen Bram Baas (Coen van Overdam) er en kvikk seksåring, som er ivrig opptatt av alt rundt seg. Astronomi, dyreliv, fluer og vitenskap. You name it, Bram har fundert på det. Han har en egen utklippsbok der han limer og skriver om verdens beste oppfinnelser, og en annen bok som er full av kule ord. Han er også en sleivete urokråke, som har en lei tendens til å forårsake kaos og knuste glass. Ikke fordi han er en rakkerunge, bare konstant ukonsentrert og ukoordinert. Så ja, veldig maur i rumpa. Den typen barn som kunne ha blitt feildiagnostisert med ADHD, og krever litt forståelse. Bram har gledet seg skikkelig til å begynne i første klasse, siden det er så mye han har lyst til å lære. Kinesisk, for eksempel. Eller hieroglyfer, og hvordan man bygger en rakettbuss. Men for frie sjeler kan skolen være et fengsel, og skoletimene en straff man må avtjene for å ha begått forbrytelsen av å være barn.

Bram kjeder vettet av seg, sliter med å konsentrasjonsevnen og hater de gørrtriste oppgavene. Han blir dessuten fryktelig rastløs av å sitte stille ved pulten hele tida, og kommer på vrangsiden av den strikte klasseforstanderen herr Fisk (Rene Groothof). Alt Bram gjør er galt, og han blir konstant hakket på av herr Fisk. Snart er alt så fælt på skolen at Bram later som han er syk, og rømmer. Ingenting nytter. Mamma Els (Katja Herbers) og pappa Jaap (Tjebbo Gerritsma) prøver å innføre strengere rammer hjemme, i håp om å gi sønnen litt disiplin. Men det skaper bare gnisninger i ekteskapet, og gir Bram enda dårligere samvittighet. Alt topper seg under en lei ulykke på skolen, som får Bram til å føle seg som et skikkelig problembarn. Kanskje en ny skole kan være løsningen, eller eventuelt en ny vikarlærer?

Brams funderinger manifesterer seg i form av dataanimasjoner og absurde fantasisekvenser, som til tider er veldig fornøyelige. Jeg tipper at både smarte barn og medfølgende voksne kan kjenne seg litt igjen i hvordan kreativitet og egenart ofte blir banket ut av oss til fordel for konformitet og lydighet. Tommelen opp også for den norske dubbingen, som flyter fint og naturlig hele veien. Stemmelegging er alltid en vanskelig greie, særlig for spillefilm - og kan ødelegge opplevelsen totalt hvis den ikke fungerer. Så all mulig ros til bl.a. Kevin Haugan, Charlotte Frogner og Rune Hekkestrand for jobben de har gjort her. «Maur i rumpa» er først og fremst en hyllest til alle drømmerne, som ikke er skapt til å marsjere lydig i takt. Men det er også en sympatisk, tankefull dramakomedie skildret med flere nyanser enn vi vanligvis ser i filmer for yngre barn, som ikke ofrer humoren til fordel for alvoret. Så se heller denne godbiten og tramp, tramp, tramp på «Smurfene 2»!

 

Annonse