Film

Polynesisk prinsesse på vift

FILMANMELDELSE: «Vaiana» er nok et klassisk eventyr om en sterk prinsesse utstyrt med artige dyrevenner og et behov for å dra ut og oppleve verden.

5

ANIMASJON

«Vaiana»

Regi: Ron Clements, Don Hall, John Musker & Chris Williams

USA, 2016

Disneys andre dataanimasjon på under et år er betydelig mer tradisjonell enn «Zootropolis». Undertegnede kan vanligvis styre seg (altså meg) veldig for følelsesladede Broadway-svisker om selvutvikling og indre styrke, men må innrømme av sangene i «Vaiana» fungerer brillefint. Til stor del fordi de er skrevet av den moderne musikalsjangerens store håp: Lin-Manuel Miranda, som har opplevd en fenomenal suksess med Broadway-musikalen «Hamilton». «Vaiana» har sanket en Oscar-nominasjon for sangen «How Far I’ll Go» (som sikkert vil bli et effektivt torturinstrument på talentkonkurranser for barn i mange år fremover), samt en nominasjon som årets beste animasjonsfilm. Personlig ville jeg nok ha stemt på «Zootropolis»; en familievennlig film noir preget av en større fantasirikdom og oppfinnsomhet. Allikevel, «Vaiana» er nok en imponerende dataanimasjon, som stadfester at Disney er inne i sin tredje gullalder.

Jeg antar at man kan se på dette som en tropisk motsvarighet til «Frost». Et vakkert eventyr basert på polynesisk historie og mytologi, som utspiller seg for rundt to tusen år siden på den idylliske (og dessverre fiktive) paradisøya Motunui i Stillehavet. Her kjemper den tenårige høvding-datteren Vaiana for sin selvstendighet, mens hun dras mot havet utenfor korallrevet. I barndommen fikk Vaiana utdelt en grønn edelsten av havet (her skildret som et levende vesen mer inspirert av James Camerons «The Abyss» enn polynesisk folklore), som viser seg å være hjertet til øy-gudinnen Te Fiti. Engang stjålet av halvguden Maui, som en gave til menneskeheten. Mens befolkningen på Motunui sliter med råtne avlinger og tomme fiskegarn bestemmer Vaiana seg for å gjenopprette naturbalansen. Etter et par sanger begir hun seg ut på en farefull båttur for å spore opp Maui, og deretter tvinge ham til å legge tilbake Te Fiti-hjertet der han fant det. Filmens innledende halvtime er en smule baktung og overlesset av mytologisk info, men alt blir betydelig livligere så fort Vaiana slår seg sammen med den selvgode halvguden Maui (som i originalversjonen er stemmelag av og formet etter Dwayne «The Rock» Johnson»). De må hamle opp med en stamme med kokosnøtt-krigere som kunne ha kommet rett fra en «Mad Max: Fury Road»-syretripp, drar ned til monstrenes underjordiske rike og kjemper mot et rasende lavamonster som kunne ha kommet rett fra en Miyazaki-tegnefilm.

Selv om «Vayana» følger Disneys patenterte prinsesseresept, understreker hovedpersonen flere ganger at hun slett ikke er noen prinsesse - og filmen gjør noen interessante, selvbevisste justeringer på formelen. Vayana har en mer robust og realistisk kroppsbygning enn tidligere, sylslanke Disney-prinsesser, og hun er hverken utstyrt med en drømmeprins eller noen potensiell kjæreste. Og selv om filmen introduserer en veldig nusselig gris som Vanayas trofaste følgesvenn, ender hun i stedet opp på båttur med en hysterisk hjernedød høne - som mest minner om en sarkastisk parodi på Disneys obligatoriske dyre-sidekicks. Sånt gjør det mye lettere å akseptere at «Vayana» bygger videre på en grunnmur Disney har benyttet seg av litt for lenge. Det er dessuten på sin plass å dele ut ros til det norske lydsporet, som er spenstig oversatt og stemmelagt med stor innlevelse (av bl.a. Nora Gjestvang, Jeppe Beck Laursen og Bjørn Eidsvåg). Begge språkversjoner (samt 3D-utgaven) settes parallelt opp på kino, men dette er en av de få tilfellende der den norske dubbingen er på full høyde med originalen. For ordens skyld: I den amerikanske originalversjonen heter hovedpersonen (og filmen) Moana, mens i flere andre land er hun (og filmen) døpt om til Vaiana. I følge Wikipedia for å unngå søksmål fra et newzealandsk kosmetikkfirma, samt for å unngå forvekslinger med den avdøde, italienske pornomodellen Moana Pozzi! Du kan for all del google henne noen minutter, så venter jeg her så lenge. Noe sier meg at Vaiana kommer til å bli et populært pornonavn fremover, men bortsett fra sånne uheldige forbindelser er dette nok en uforbeholden Disney-suksess. Drevet av fengende musikk, en sympatisk hovedperson og veldig imponerende dataanimasjon – som skildrer en tropisk, fargesprakende eventyrverden så livaktig at man har lyst til å flytte rett inn i den.

Mer fra Dagsavisen