Film

Personlig og poetisk

Dette er en svært personlig dokumentar om å vokse opp med en alkoholisert mor. Like sterk som den også er varm.

Dagsavisen anmelder

5

DOKUMENTAR

«Natta pappa henta oss»

Regi: Steffan Strandberg

Norge, 2017

En svært poetisk film er den også, med ulike visuelle og musikalske grep i gjennomgangen av de vanskelige minnene. Filmskaper Steffan Strandberg var i sin tid fotograf på Espen Benestads «Alt om min far». Nå viser det seg at han også har en uoppgjort familiehistorie. Om en alkoholisert mor som han strengt tatt aldri har forsont seg med. I en slik grad at han helt i starten sier på lydsporet at «Egentlig er jeg litt småforbanna hele tida. Jeg har egentlig lyst å slå inn trynet på min mor. Så kan jeg ikke det, fordi hun ikke lever lenger». Denne brutale erkjennelsen preger filmen, men den inneholder også en bittersøt poesi.

Både i skildringene av barndommen på 1970-tallet, der Steffan tross alt hadde noen fine, sørlandske sommerdager og et sterkt fellesskap med lillebror Robert, samt i refleksjonen i nåtidsscenene, ligger det også en varme, som om det finner sted en underliggende forsoning. Selv om den aldri uttales.

Filmen formidler noe utover familiehistorien. Man får en følelse av at det handler om barndom, om å gjenoppsøke minner og om forsoning på et allment plan, ikke kun om de spesielle omstendighetene Steffan Strandberg vokste opp under. Filmen oppnår dette ved at den har to plan, barndomsskildringen på den ene siden og den voksne refleksjonen på den andre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Barndommen er skildret gjennom stemningsfull animasjon fra «Waltz with Bazir»-animatør Yoni Goodman, samt med familiebilder fra den gang. Begge deler med en varm, barnlig fortellerstemme. På den andre siden nåtidsrefleksjonene - kveldsscener med den voksne Strandberg som blar i minnebøkene eller ser gjennom opptak.

«Natta pappa henta oss» er mer poetisk enn pedagogisk. Vonde minner er blandet med gode minner og med barnerefleksjoner. Slik blir det gjenkjennelig, til tross for at Strandberg vokste opp med en mor som var ute hele kvelden og når hun endelig kom hjem utpå natta var det sammen med fyllekompiser. Man aner konturer av et barnevern som så andre veien og et system som motarbeidet fedres rettigheter.