Film

Papirdrage

Et spektakulært tøysete actioneventyr, som kjærlig masserer prostatakjertelen til den kinesiske nasjonalstoltheten.

Dagsavisen anmelder

3

ACTION-EVENTYR

«The Great Wall»

Regi: Yimou Zhang

Kina/USA, 2016

Kinomarkedet i Kina har blitt en stadig mer sentral inntektskilde for Hollywood, og på papiret føles «The Great Wall» som en naturlig progresjon for en bransje som de siste årene i stadig større grad prøver å tekkes de kinesiske markedskreftene. I alle fall frem til Donald Trump totalt føkker opp de diplomatiske relasjonene til Kina, og deretter føkker opp den amerikanske økonomien enda verre med sin egen «Great Wall». It’ll be so great. The greatest. Trust me. Det som først gir inntrykk av å være et historisk eventyr i stil med Yimou Zhang-filmene «Hero» (2002), «House of Flying Daggers» (2004) og «Curse of the Golden Flower» (2006), viser seg isteden å være noe mye sprøere. En eksentrisk hybrid av kinesisk wuxia-spetakkel og amerikansk blockbuster i Roland Emmerich-modus – der Matt Damon kjemper mot flere hundre tusen øglemonstre fra ytre verdensrom. Det faktum at Damon spiller hovedrollen gjorde enkelte tøysepinner iltre, bare over tanken på å se en amerikansk actionhelt som egenhendig redder det kinesiske imperiet. Ingen fare. I «The Great Wall» er alle kinesere stolte, disiplinerte krigere – mens Matt Damon spiller en vestlig rabagast med fleksibel moral, som bare er lojal mot sin egen griskhet. Han har dermed noen viktige leksjoner å lære når det gjelder ære og respekt.

William Garin (Damon) har tatt den lange ferden i retning Kina sammen med sin spanske makker Pero Tovar («Game of Thrones»-veteranen Pedro Pascal) i håp om å få tak i en sagnomsust, kinesisk oppfinnelse: kruttet. William burde være tilstrekkelig fornøyd med å ha funnet opp Boston-aksenten, rundt fem hundre år før USA ble oppdaget. Men uansett. Under flukten fra en bande banditter ender de to eventyrerne foran Den kinesiske mur, der de blir mottatt av en enorm hær under ledelse av generalen Shao (Zhang Hanyu). Denne navnløse kampgruppen ble opprettet for å beskytte Song-dynastiet mot noe langt farligere enn mongolske horder. Nærmere bestemt; dataanimerte dragemonstre kalt «Tao Tei» – som er basert på kinesisk folklore, men mest minner om en blanding av wargene fra Peter Jacksons «Hobbit»-trilogi, space-insektene fra Paul Verhoevens «Starship Troopers» og noe Xenomorph-ene fra «Alien»-serien kunne ha vært trolige til å ha som husdyr. William og Torvar tas til fange akkurat i tide til å se den kinesiske hæren bli angrepet av mange hundre tusen monstre, i en forrykende action-sekvens som er rundt femti prosent oppriktig imponerende, og minst femti prosent fryktelig fjollete.

William og Tovar imponerer kineserne med sine overlegne kampferdigheter og treffsikkerhet med pil og bue. Den kvinnelige kommandanten Lin Mae (Jing Tian) opparbeider seg gradvis respekt for leiesoldaten William, en respekt som viser seg å være gjensidig. Hans kompis Tovar er imidlertid bare opptatt av å få fatt i litt krutt og så pelle seg hjem igjen. Tovar slår seg derfor sammen med europeeren Ballard (William Dafoe), en upålitelig handelsreisende som de siste tjue årene har undervist soldatene i engelsk. En bra forklaring på hvorfor de kinesiske hovedpersonene snakker fonetisk engelsk, om ikke annet. Filmen spiller omtrent like hardt på kinesisk kollektivisme som Michael Bay spiller på amerikansk rødstatspatriotisme. Alle kinesere skildres som lojale, noble helter som gjerne ofrer seg selv for flertallet. Mens de vestlige rollefigurene er løgnaktige lurendreiere drevet av grådighet og egoisme, som kun blir gode mennesker etter at de har gitt slipp på den amerikanske eksepsjonalismen. Ingen bombe at filmen er delvis finansiert av statseide «China Film Group», eller at den amerikanske medprodusenten Legendary Films er kjøpt opp av kinesiske storkorporasjonen Wanda Group. Så to tomler opp fra kommunistpartiet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Budskapet har uansett resonert i Kina, der «The Great Wall» ble en betydelig kassasuksess, men det er tvilsomt om filmen vil treffe publikum på samme måte i resten av verden. Temmelig imponerende at det måtte seks manusforfattere til for å skrive denne syltynne historien; deriblant «Word War Z»-skaperen Max Brooks og «Jason Bourne»-veteranen Tony Gilroy. Dialogen gir inntrykk av å ha vært igjennom flere runder i Google Translate, og selv Matt Damon sliter med å gi de oppstyltede replikkene litt liv. Men dette er tross alt en film av Yimou Zhang, så «The Great Wall» ser til tider fordømt lekker ut. Med et kamera som sveiper rundt overdådige filmsett fylt opp av mange tusen statister i fargekoordinerte kostymer, som akrobatisk svinger seg rundt mens de spidder monstre. Det er sannelig lett å se at filmen kostet i nabolaget av 150 millioner dollar. Dessverre lener «The Great Wall» seg alt for mye tilbake på ILM-dataeffekter i veldig variabel kvalitet (deler av Den kinesiske muren ser ut til å være konstruert for et Playstation 2-spill), og kameraføringen er konstant modulert for tredimensjonale effekter. Filmen settes opp i både 3D og flatt format her i Norge. Dette er visuelt innbydende uansett antall dimensjoner, men innholdsmessig så endimensjonalt at det er på grensen til selvparodisk.