Film

Oppdagelsesreise i pastellfarger

«Eventyr i Arktis» er veldig nedpå og naturalistisk til å være en animert familiefilm: helt uten sang, dans, fis og snakkende dyrevenner.

Dagsavisen anmelder

4

ANIMASJON

«Eventyr i Arktis»

Manus & regi: Remi Chaye

Frankrike/Danmark, 2015

En prisbelønnet fransk tegnefilm delvis produsert i Danmark, med en historie som utspiller seg i Russland og norsk territorium. Regidebutanten Remi Chaye har tidligere jobbet på vakre animasjoner som «The Secret of Kells» (2009) og «The Painting» (2011). Han har tatt med seg den samme maleriske skjønnheten inn i «Eventyr i Arktis», som er møysommelig håndlaget i pastellfarger (med litt drahjelp av datagrafikk), og helt fri for skarpe linjer. Det tar noen minutter å tilpasse seg den impresjonistiske animasjonen, men det er en særegen stil som kler denne langveisfarende filmen godt. Tenårige jenter har ikke så mye de skal ha sagt i 1880-tallets Russland, selv hvis de tilhører det privilegerte aristokratiet. Foreldrene forventer at femtenåringen Sasha bruker all sin tid på å forbedre sitt debutantball, men selv er hun bare opptatt av sin bestefar Oloukine. En robust oppdagelsesreisende som for to år siden dro ut i det spesialbyggede krysserskipet Davai, i håp om å plassere tsarens flagg på Nordpolen.

Bestefaren forsvant et sted på ferden, og ingen redningsekspedisjoner har lykkes med å finne snurten av ham. Sasha har arvet bestefarens eventyrlyst, samt hans stahet. Hun er overbevist om at alle har lett etter bestefaren på feil sted, og at han egentlig førte skipet gjennom Barentshavet. Sashas forsøk på å få i stand en ny ekspedisjon fører familien i unåde hos den klysete prinsen Tomsky, og koster hennes far en ambassadørjobb i Paris. For å renvaske familiens renommé rømmer jenta hjemmefra, hopper på første tog ut av St. Petersburg og begir seg ut på reise til Frans Josefs land. Etter å ha blitt frastjålet sine juvelbelagte øredobber fra den upålitelige førstestyrmannen Larson blir hun strandet ved kaia uten penger og utvei. Mens Sasha venter på at iskrysseren Norge (!) skal vende tilbake får hun seg jobb på et lokalt vertshus, i bytte mot kost og losji. Samtidig lærer hun å tøffe seg opp, skrelle poteter og legge av seg overklassemanerene. Etter én måned klarer hun å overtale den strenge skipskapteinen Lund om å ta henne med ut på en farefull båtferd til Nordpolen, for å spore opp Davai og finne ut hva som egentlig skjedde med bestefaren. Det hjelper også at tsaren har utlovet en dusør på en million rubler til den som finner skipet. Mannskapet ombord Norge er skeptiske over å ha en aristokratisk jentunge ombord, men Sasha vinner gradvis deres respekt – og får en venn i den jevnaldrende skipsgutten Katch.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det er mulig at den første halvtimen blir i overkant dialogdrevet for de minste, og den siste halvtimen i overkant skummel; mens stakkars Sasha blir truet med juling, utsatt for båtforlis, angrepet av isbjørn og nesten omkommer i en voldsom snøstorm. «Eventyr i Arktis» behandler publikummet sitt med respekt, legger vekt på realisme fremfor fantasifulle eventyr, og gir en høvelig troverdig skildring av livet på sjøen – angivelig inspirert av ekspedisjonene til Ernest Shackelton og den russiske kunstneren Ilya Repin. En vakker, særegen reise tilbake til en tid da verden fortsatt var uoppdaget. Filmen er dessuten stødig stemmelagt på norsk, og utstyrt med et forholdsvis moderne musikkspor av Jonathan Morali, frontfiguren i det franske indie-bandet Syd Matters (som tidligere har bemerket seg med musikksporet til dataspillet «Life is Strange»). Helhetsinntrykket senkes imidlertid av en ekstremt brå slutt, som gir inntrykk av at prosjektet gikk opp for penger – og at man skusler bort de siste tjue minuttene av historien for å hale filmen i mål. Et inntrykk som forsterkes av en avstumpet spilletid på åtti minutter. Vi får vite hvordan historien ender via en håndfull storyboards under slutteksten, noe som føles litt skuffende – særlig med tanke på hvor vellaget resten av filmen er.