5
ANIMASJON
«Den lille prinsen»
Regi: Mark Osborne
Frankrike/Canada, 2015
Dette har alle kjennemerkene til en studioprodusert dataanimasjon, men viser seg å være noe langt mer interessant og kanskje litt mer krevende. Desto mer oppsiktsvekkende fordi «Den lille prinsen» er regissert av amerikanske Mark Osborne, som er mest kjent for «Kung Fu Panda». Åpenbart et stort lidenskapsprosjekt for Osborne, som viet flere år av livet sitt til å få produsert filmen. Tittelen er egentlig litt misvisende, siden «Den lille prinsen» slett ikke er en straight gjenfortelling av den franske nasjonalhelten Antoine de Saint-Exuperys klassiske barnebok fra 1944. En folkekjær, liten novelle som er oversatt til over 250 språk, og angivelig er en av de mest solgte bøkene i historien. Denne fabelen fungerer mest som et bakteppe og en slags katalysator, som lærer en liten jente viktigheten av å bruke fantasien, ikke stille så høye krav til seg selv og gå sine egne veier. Skolelyset Jessica gjør sitt beste for å leve opp til de høye forventningene moren har plassert på de små skuldrene hennes. Som enslig, arbeidsnarkoman karrierekvinne forventer mamma at Jessica skal følge i hennes fotspor, og nøkkelen til en god start i livet er å komme inn på det prestisjefylte Werth-akademiet.
Hun har lagt opp en tett studieplan i sommerferien, der hvert bidige minutt av datterens tid skal fylles med produktive aktiviteter. Jessica gjør sitt beste for å følge den velmenende morens utmattende tidsskjema, men oppmerksomheten hennes blir dratt mot det forfalne nabohuset – der en eksentrisk pensjonist pusler med et gammelt fly, og skriver på et eventyr om en liten prins som bor alene på en bitte liten planet. Vi får se løsrevne episoder fra eventyret i form av poetisk stop-motion-animasjon, møysommelig håndlaget med papir og dukker. En liten film inne i filmen, som gir oss en veldig vellaget, trofast gjenfortelling av barneboken uten å måtte spe opp spilletiden med unødig fyllstoff (eller enda mer unødige sangnumre, som i Stanley Donens filmmusikal fra 1976). Jessica blir gradvis gode venner med den eventyrlystne pensjonisten, og blir stadig mindre overbevist om at voksenlivet er noe å strebe etter. Etter hvert blander eventyr seg med virkelighet, alt blir mer surrealistisk og fantasien blir en måte å takle hverdagens krav.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Den engelskspråklige versjonen har et bredt utvalg av kjente stemmeleggere som inkluderer Jeff Bridges, Paul Rudd, James Franco og Ricky Gervais – men her hjemme må vi nøye oss med norsk dubbing. Mark Osborne unngår alt som kan minne om det frenetiske tempoet fra «Kung Fu Panda», og har laget en animasjonsfilm som er nærmere Laika-studioet og kanskje Brad Birds «The Iron Giant». Temaene fra boken reflekteres i rammehistorien på en snedig måte, og Osborne er ikke redd for å utforske vanskelige, melankolske ting man vanligvis unngår i barnevennlige dataanimasjoner. Jeg mistenker at de surrealistiske partiene muligens kan bli en utfordring for unger som liker å få alt servert lettfattelig, fort og fullstappet av popkulturelle referanser. Muligens derfor den amerikanske distributøren Paramount i siste liten kansellerte kinopremieren i USA, og droppet hele filmen (som senere ble plukket opp av Netflix). Sikkert også derfor «Angry Birds» dessverre kommer til å bli sett av langt flere publikummere enn «Den lille prinsen». For de av oss som vet å sette pris på animasjon med personlig særpreg er dette allikevel en vakker og tidvis rørende godbit, laget med oppriktig engasjement og omtanke.