Ny samisk film når ut i verden

«Samisk film er hetere enn noensinne. Derfor retter vi søkelyset mot nord». Dette fastslår filmfestivalen i Gøteborg, som i år har et eget program for samisk film. I dag vises «Sameblod» under festivalen i Gøteborg, Nordens største publikumsfestival for film. «Sameblod» er en av de åtte filmene som er tatt ut til konkurransen Dragon Nordic Film Award, der vinneren får en million kroner.

Visningen i Gøteborg blir Skandinavia-premiere for filmen som allerede gått sin seiersgang på store internasjonale filmfestivaler. Den har fått priser og gode anmeldelser både i Venezia, Toronto, Hamburg, Tokyo, og sist uke på Sundance-festivalen i USA. I forbindelse med Sundance ble filmen også kjøpt for amerikansk kinodistribusjon. Den er også solgt for kinodistribusjon til Kina, Japan, Hongkong og Tsjekkia, melder bladet Rushprint.

Filmen er regissert av svenske Amanda Kernell, og er delfinansiert av Internasjonalt Samisk Filminstitutt i Kautokeino. «Sameblod» er den første sørsamiske spillefilmen noensinne. Hovedrollen spilles av norske Lena Cecilia Sparrok, som kommer fra en sørsamisk reindriftsfamilie på Namsskogan.

Polarsirkelen i Berlin

– De siste årene har vi sett at samisk film er blitt stadig mer interessant, fastslår Jonas Holmberg, kunstnerisk leder for Göteborg Filmfestival.

– I år var Amanda Kernell klar med «Sameblod», som er helt utrolig bra, og da var det på tide å sette samisk film på programmet i en større sammenheng.

«Sameblod» får norsk kinopremiere 10. mars. Den vises også neste uke i Trondheim under åpningen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet.

I februar vises «Sameblod» på filmfestivalen i Berlin, som er Europas største filmfestival. Også Berlin-festivalen retter oppmerksomheten lengst mot nord i år. «Sameblod» er en av filmene i programmet «Native 2017», med filmer fra polarsirkelen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ny generasjon

– Historisk sett har det samiske området på film gjerne vært en kulisse der folk fra sør drar for å filme i eksotiske omgivelser, med samisk kultur som fascinerende fremmedartet innslag. Nå ser vi at en ny generasjon samiske filmskapere forteller sine egne historier med bakgrunn i sin egen kultur. Filmene er preget av en sterkere kulturell selvtillit, sier Jonas Holmberg.

På filmfestivalen i Gøteborg er det også et eget retrospektiv over samisk film, helt tilbake til 30-tallet, som inkluderer Nils Gaups «Veiviseren» og «Kautokeino-opprøret». Gaup deltar også på festivalen.

– Nils Gaup har vært svært viktig for samisk film. «Veiviseren» var en ny start. Han har vært et forbilde. Men de nye samiske filmskaperne går sine egne veier, de lager filmer som ikke ligner på Nils Gaup, sier Holmberg, som også skal delta på Nasjonalbibliotekets seminar om samisk film 27. februar.

Støtter samiske historier

På tvers av landegrensene finner  Internasjonalt Samisk Filminstitutt samiske filmfortellinger.

– Etableringen av et samisk filminstitutt har gitt mulighet til å finne talenter og få opp gode prosjekter. Det ser vi resultatene av nå, sier Anne Lajla Utsi, leder for Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) i Kautokeino.

De var blant vinnerne på kulturbudsjettet for 2017, i et år der den øvrige filmbransjen opplevde kutt i overføringene.

Fikk økt bevilgningene

ISFI fikk for 2017 økt bevilgningene på kulturbudsjettet for tredje år på rad, denne gang med 500.000 til 4.5 millioner. «Internasjonalt Samisk Filminstitutt har bidratt til å bygge opp et samisk filmmiljø, og vist at det er et stort potensial i samiske fortellinger», het det fra kulturminister Linda Hofstad Helleland da kulturbudsjettet ble lagt fram. Kulturministeren viste til at «Sameblod» allerede hadde fått flere priser på internasjonale festivaler.

– Det var Internasjonalt Samisk Filminstitutt som tok kontakt med Amanda Kernell og ba henne utvikle samiske filmhistorier. «Sameblod» er den første spillefilmen fra en ny generasjon samiske regissører. Den viser potensialet i de samiske historiene som ennå ikke er blitt fortalt, sier Utsi.

Tidsskille

Fra starten i 2009 kom finansieringen fra Kulturdepartementet og Sametinget. I 2014 ble filmsenteret omorganisert til et internasjonalt filminstitutt for det samiske området.

– Det går et tidsskille for samisk film i 2009, da Internasjonalt Samisk Filmsenter kom igang. Dermed fikk vi egne midler øremerket samisk filmproduksjon, sier Utsi. Fra starten kom finansieringen fra Kulturdepartementet og Sametinget. I 2014 kom Nordisk Råd inn med driftsmidler, slik at filmsenteret ble gjort om fra regionalt filmsenter til et fellesnordisk Internasjonalt Samisk Filminstitutt.

– De siste årene har vi sett en oppblomstring av nye talenter med filmutdanning. Finansieringsmuligheter for samisk film gjør at de vil fortelle samiske historier og initiere samiske filmprosjekter, sier Utsi.

På de samiske filmprogrammene i Göteborg og Berlin er det etpar kortfilmer av norske regissører, men ingen av de større filmprosjektene er norskprodusert.

–  Vi jobber internasjonalt, vi tenker ikke norsk, svensk eller finsk film, det er samisk film uansett. Men det er mange gode prosjekter under utvikling også fra norsk side.