6
DRAMA
«Arrival»
Regi: Denis Villeneuve
USA, 2016
Det ser sannelig ut til at mesteparten av årets severdige filmer slippes etter hverandre i vintersesongen, muligens som en kompensasjon for holkeføre, kuldehelvete og Trump. Etter «Polytechnique» (2009), «Prisoners» (2013) og «Sicario» (2015) har franskkanadiske Denis Villeneuve gjort seg fortjent til vår fulle oppmerksomhet, og en status som en av vår tids store mestere - som fikser kunststykket med å balansere kommersiell tyngde og kunstnerisk kredibilitet. I likhet med den amerikanske kollegaen David Fincher er hans registil preget av en kjølig, intelligent presisjon som er Kubrick verdig, men neppe vil appellere til dem som foretrekker filmene sine smurt inn med mye hjertevarme og sentimentalisme.
I det mesterlige sci-fi-dramaet «Arrival» drar likevel Villeneuve frem de sterke følelsene, og fra første sekund er den dominerende stemningen sørgmodig melankoli. I løpet av en økonomisk prolog ser vi løsrevne, Terrence Malick-aktige glimt av hovedpersonen Louise Banks' (Amy Adams) flyktige tid med datteren som endte opp med å dø av kreft. Hele Louises eksistens er fanget i dette tomrommet, mens hun fortsetter jobben som språkprofessor på et universitet. Og så dukker de plutselig opp. Et dusin enorme lakrisbåt-monolitter, som svever uutgrunnelige over bakken rundt om i verden. Inni hver av dem skjuler det seg besøkende fra en sivilisasjon som en veldig fremmed fra vår egen - digre tentakelelefanter som kunne ha kommet rett fra underbevisstheten til H.P. Lovecraft.
Etter rundt hundre år med sci-fi-filmer frykter mange det aller verste, og stålsetter seg for den kommende rominvasjonen. Samfunnet går hurtig i oppløsning. Gatene er preget av opptøyer, plyndring og uvisshetens totale panikk. Vi er vitne til alle disse hendelsene gjennom de desorienterte øynene til Louise, som sovner foran TV-ens nyhetssendinger, og vekkes av et militærhelikopter. Som en av USAs fremste lingvistiske eksperter rekrutteres Louise av oberst Weber (Forest Whitaker) for å bistå den amerikanske militærmaktens forsøk på å komme i kontakt med de besøkende.
En av de tolv monolittene befinner seg over et jorde i rurale Montana, og hver tolvte time åpner den dørene for gjester. Louise skal lede et forskningsteam sammen med den teoretiske matematikeren Ian Donnelly (Jeremy Renner), som vil prøve å komme i kontakt med de utenomjordiske skapningene og måle hva intensjonene deres er. En overveldende oppgave siden disse skapningene høres ut som blåhvaler, og er i besittelse av et komplisert skriftspråk bestående av sirkelformasjoner i flytende blekk – som med menneskelige øyne mest minner om flekker etterlatt av en kaffekopp. I Kina vurderer generalen Shang (Tzi Ma) en militær maktdemonstrasjon for å hamle opp med den potensielle invasjonsmakten, og flere land vil følge i Kinas fotspor. Louise er overbevist om at de besøkende har fredelige intensjoner, men uten en felles plattform for å snakke sammen, vil frykten lett trumfe viljen til å forstå.
«Arrival» er basert på Ted Changs novelle «Story of Your Life», men manusforfatter Eric Heisserer og regissør Villeneuve har rådført seg med bransjens beste forskere (deriblant den britiske kjernefysikeren/IT-entreprenøren Stephen Wolfram og hans sønn Christopher) for å forsikre at «science»-biten har et like solid fundament som «fiction»-delen. Dette er smart sci-fi skapt av skarpe intellekter, som ikke er det spor interessert i å spekulere i storslagne «Independence Day»-katastrofer og destruktive dommedagsprofetier – men utforsker hvordan kommunikasjon er nøkkelen til alle fremskritt, og samarbeid er en forutsetning for å overleve.
En sentral del av «Arrival» tar dessuten sitt utgangspunkt i «Sapir-Whorf»-hypotesen om hvordan fremmede språk kan forandre hjernens oppbygning, og hvordan vi oppfatter verden rundt oss.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Dette er en film som fungerer best med minimale forhåndskunnskaper, men som garantert vil åpne opp interessante samtaler med likesinnede etter at lyset i kinosalen skrus på igjen. I lys av det siste døgnets hendelser, er det nærliggende å spørre seg hva president Trump hadde gjort hvis han ble konfrontert med et besøk fra en fremmed sivilisasjon. Hvor pessimistisk man enn måte være for den frie verdens fremtid, kan optimismen i alle fall få utfolde seg fritt på film. Fiksjonen kan være en betryggede livbøye i turbulente tider, som geleider oss trygt videre når verden utenfor ser ut til å mistet retningssansen. «Arrival» er sannelig en film vi trenger nå. Et dypt gripende presisjonsverk preget av humanisme, empati og skarp intelligens. Nok et bevis på at Denis Villeneuve er en av de mest spennende filmskaperne for tiden, noe som lover veldig godt for hans «Blade Runner 2046», som for tiden er under innspilling.