3
DRAMA
«Gjengangere»
Regi: Leon Bashir
Norge, 2017
Murer vi har vært bak før
Andre potensielle tittelforslag: «De unges forbund», «Samfundets støtter» eller eventuelt «En folkefiende». Selv holder jeg en knapp på sistnevnte, men «Gjengangere» fungerer fint. En referanse til Ibsens samfunnskritiske skandalestykke, og til gjengangerne i Norges fengselssystem; som gjør straff til profitt og sluker unge førstegangsforbrytere. I følge regissør/ manusforfatter/produsent/hovedrolleinnehaver Leon Bashir himself er dette «Norges første fengselsfilm», noe som kanskje stemmer - i alle fall hvis vi ser bort fra blant annet Marius Holts «Kongen av Bastøy» (2010), «Englandsfarere» (1946), og dokumentaren «Store gutter gråter ikke» (1995). «Gjengangere» er uansett en av de første norske spillefilmene som tar for seg moderne soningsforhold, og er til dels basert på personlige erfaringer. Leon Bashir ble i 2011 dømt til fengsel for voldshandlinger, men hoppet over gjerdet fra åpen soning og rømte på første buss. Etter å ha blitt tauet inn igjen måtte Bashir sone i Oslo Kretsfengsel Avdeling A, sammen med hardbarkede kriminelle. Der kom ideen til «Gjengangere», selv om dette ikke er noen selvbiografi. Snarere et oppsamlingsheat av velkjente klisjeer fra fengselsfilmsjangeren, som ikke tilfører dem noe særlig mer enn at det snakkes norsk. De forventede elementene er på plass: truende muskelbunter med nynazistiske sympatier, gjengoppgjør, slagsmål i luftegården, sleske tystere, korrupte vakter som går med solbriller innendørs, brutale overfall og narkosmugling opp i rumpa. Leon Bashir spiller selv hovedrollen som Josef Khan, en yrkeskriminell veteran som nyter respekt av de andre fangene, men allikevel holder seg på utsiden av gjengmiljøene.
Han bærer på en tung familietragedie, og da vi først møter Josef prøver han å begå selvmord ved å kutte opp halspulsåren. Da han våkner opp i isolatet kan fengselsbetjenten Lill Maren (Lene Nystrøm) fortelle at moren hans er døende av kreft. Tøffe tider. Mens Josef sendes tilbake til soning på lukket avdeling får han selskap av ny fange: tjueenåringen Kristoffer «Kris» Fredriksen (Selem Zina), som er dømt for å ha råkjørt uten førerkort. Han blir umiddelbart rekruttert av fengselets pakistanske gjeng, under ledelse Omar (Farrakh Abbas). Kris får oppdraget som «safe», og skal oppbevare dop i stumpen – men blir oppdaget av vaktene, og vikles inn i en konflikt mellom fengselets forskjellige gjenger. Verst gjennomgå får han av den nynazistiske psykopaten Roy «Lille-Hitler» Johansen (Kim Sørensen), og hans rasistiske håndlanger Johan (Rune Temte). Veteranen Josef holder seg unna gjengbråket, men prøver samtidig å beskytte den naive guttungen fra å ødelegge hele livet sitt. Han bærer imidlertid på sine hemmeligheter og er muligens i psykisk ubalanse, noe som understrekes at Josef stadig har samtaler med ånden til Henrik Ibsen (nylig avdøde Arne Garvang). «Gjengangere» har noen smarte ting å si om hvordan fengselsstraffer forvandler unge førstegangsdømte til hardbarkede kriminelle, men ellers er det vanskelig å påstå at filmen prioriterer beinhard realisme fremfor velbrukte stereotyper.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Bashir har tidligere regissert krimkomedien «Tomme tønner» (2010) sammen med Sebastian Dalen, der han også spilte en av hovedrollene. Bashir sto dessuten bak manuset til oppfølgeren «Tomme tønner 2 – det brune gullet» (2011). Tilbake i 2005 skrev han også gangsterfilmen «Izzat» sammen med regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen, og spilte to år senere en birolle i krimserien «Fox Grønland». Alt dette er høvelig kommersielle greier, og det samme er «Gjengangere». Filmen er laget utenfor det offentlige støttesystemet, og produsert med hjelp av private investorer. Det merkes unektelig at dette er en lavbudsjett-produksjon, og skuespillet er hva man diplomatisk kan beskrive som en smule ujevnt. Det er noen ubehagelige scener her som føles autentiske, ikke minst fordi Bashir har samlet sammen skuespillere som ser skikkelig hardbarka og truende ut. I den sammenheng utmerker «The Last Kingdom»-vikingen Rune Temte og Kim Sørensen seg positivt. Eller negativt, alt ettersom hvordan man velger å se det. Ser ut til at Bashir har ambisjoner om å lage en norsk variant av den franske prisvinneren «Profeten» (2009), som hadde omtrent samme utgangspunkt, miljø og håndholdte kameraføring. Ingen dårlig ide, men han mangler ressursene til å resirkulere klisjeene på en nyskapende måte. Et hederlig forsøk, men vi har vært bak disse murene før.