3
KOMEDIE
«How to be Single»
Regi: Christian Ditter
USA, 2015
«How to be Single» samler sammen et tverrsnitt av kvinnelige skuespillere som har gjort det høvelig skarpt i denne sjangeren de siste årene – og nøster dem inn i en løs ramme basert på en bestselgende bok av forfatteren bak «He’s Just Not That Into You» og (blinkende varseltrekant!) flere episoder av «Sex and the City». Man kunne ha skrevet en mer interessant bok mye om hvordan denne sjangeren stadig fremviser en sånn foraktfull mangel på respekt for publikummet sitt, sammen med årsakene til at så mange kinogjengere fortsatt finner seg i den psykiske mishandlingen. Under den første halvtimen kan man lett tro at «How to be Single» vil følge samme formel som nettopp «He’s Just Not That Into You» (2009), «Valentine’s Day» (2010) og forferdelige «What to Expect When You’re Expecting» (2012). Bare nok en klisjefull portemonefilm av den typen som det slippes minst en av i året rundt disse tider, utelukkende for å dekke markedet. Og det stemmer, til en viss grad. «How to Be Single» prøver å si noe om hvordan det kan fortone seg å være ung og enslig i dagens USA, uten å være like åpenlyst avskyelig som sataniske «Sex and the City». Noe som i seg selv fortjener en oppmuntrende klapp på skulderen.
Historien sirkler denne gangen rundt en gruppe enslige jobbsøkere i mormonstaten Utah, og tar for seg de sosiologiske årsakene bak hvorfor yngre generasjoner i stadig større grad foretrekker å flytte ut av småbyene i nedgangstider. Nei, jeg kødder bare. Alt dreier seg selvsagt om sex og singelliv blant velstående karrierejegere i New York, i likhet med hver bidige film i sjangeren. Rebel Wilson er den plumpe partydundra Robin, Leslie Mann den verpesyke, middelaldrende fødselslegen som satser på kunstig befruktning, Alison Brie en giftesugen nerdepike som har kommet opp med en matematisk formel for å få maksimalt utbytte av nettdating og Dakota Johnson er naive Alice. Mesteparten av filmens fokus er på sistnevnte, som bestemmer seg for å ta en pause med sin trygge samboer Josh (Nicholas Braun) før de slår seg til ro for evig – og blir dypt rystet over å oppdage at han ikke er står klar for å ta Alice tilbake umiddelbart etter at hun har rast fra seg med en serie tilfeldige ligg. Et godt stykke på vei tegner «How to Be Single» et bilde av forhold mellom menn og kvinner som kunne få noen hver av oss til å vurdere kastrasjon med en sløv potetskreller som et fullgodt alternativ til dette deprimerende kjøttmarkedet. Men filmen blir gradvis mer seriøs, mens den utforsker noen grånyanser og gjør et krafttak for å unngå de mest forutsigbare vendingene.
Dakota Johnson klarer å vaske bort litt av «Fifty Shades of Grey»-stanken med en mer sjarmerende rolleprestasjon før hun skitner seg til igjen med den kontraktfestede oppfølgeren «Fifty Shades Darker», Alison Brie får aldri sjansen til å være en brøkdel like gøyal som hun var i «Community» – og Rebel Wilson får aldri så mye spilletid at hun (i motsetning til så mange andre filmer) blir en slitsom belastning. Den tyske regissøren Christian Ditter har neppe påtatt seg dette oppdraget av pur begeistring for materialet, men han gjør i det minste et forsøk på å sprøyte litt liv inn i de verste klisjeene. En av sidehistoriene ender selvsagt med en barnefødsel, men ikke alt ender opp helt der vi forventer. «How to Be Single» har faktisk noen havveis fyndige poenger som bryter litt med de konservative kjønnsrollene denne sjangeren vanligvis forfekter, og det trekkes ikke automatiske likhetstegn mellom faste forhold og evig lykke. Filmen er i besittelse av en genuin hjertevarme som vanligvis er totalt fraværende i denne dønn kyniske sjangeren, og runder av med et par scener som man med litt velvillighet kan beskrives som «i nærheten av rørende». Ikke i seg selv nok til å gjøre «How to Be Single» direkte severdig, men i det minste lettere å tolerere.